Norsk vinter

Det har vært kaldt denne julen, så langt en tur til Kongsberg for å stå slalom og en tur i Hjertås. Det er litt hektisk å være hjemme på juleferie. Mye skal ordnes, tannlege optiker, service på bilen, møter på jobben, besøk av familiem, besøke famile osv. Vi har tatt oss tid til å lage ordentlig norsk mat somrømmegrøt med spekemat, reinsdyrstek, ribbe osv.  En av mine kinesiske kollegaer kom på besøk en dag og fikk rømmegrøt med spekemat. Han spiste alt med stort velbehag, til vår store overaskelse.

 Barna har ikke hatt noen problemer med å få dagene til å gå. Sene morgener og lek i snøen, treffe alle de gamle vennene sine. Det er viktig for dem.

Været er fantastisk. Det blir så flott lys når alt er dekket av snø, og solen står lavt på himmelen. I grunnen ganske deilig med ferie. Norsk vinter føles som en skikkelig av veksling nå.  

 

Tilbake i Norge

Etter 5 dageer hjemme er jet-laget borte. Flere i familien har fått omgangsyke. Jeg slapp unna, og heldigvis varte det ikke lenge for de som ble syke.

Svigerforeldrene hadde gjort klar huset før vi kom, kjøpt inn mat og varmet det opp. Alt fungerte som det skulle. Til og med bilen startet på første forsøk og internett er lynraskt. Flere hadde sett til huset mens vi var borte:  en nabo, en av Auroras venniner, svigers og i tillegg hadde jeg betalt en tidligere kollega for å klippe gress og måke snø.

Katta ble hentet hjem til barnas store glede. Felix hadde hverken glemt oss eller huset. Han fant seg til rette med en gang. Alle tre barna har besøkt skolen og funnet sine norske venner. Da er det bare å stålsette seg til 2. januar. Selv om de nå har funnet seg til rette i Kina så kommer reiser de nok ikke til Torp med samme entusiasme som de hadde da vi satte oss i bilen på vei til Pudong forrige lørdag.

Felix i snøen.

Sermonier

Første desember klokken 0530 startet anleggsarbeidet for den nye fabrikken. Vi hadde en liten seremoni i fokant for å sikre oss hell og lykke. Tre ganger rundt dette bordet med lys i hendene. Bordet var dekket med et mat og drikke. Her kan dere se et grisehode med pynt, to fisk, frukt og fem glass med drikke. Etter turen rundt bordet startet de med å dytte pæler i bakken. Kinesere er et avansert folk. Pælene ble satt ned med hydraulisk skrue, ingen bråkete hammer. Selfølgelig hadde vi også fyrverkeri, et fyrverkeri som desverre forsvant litt i tåka. Meget tett tåke denne natten, sikten var under 10 meter. Derfor er bildet heller ikke helt bra.

I dag var det tenning av juletre (av plast selfølgelig) i lobbyen på hotel Crowne Plaza i Suzhou. Det ble servert kanapeer og drikke. Julesangene sørget koret fra Dulwich skole for. Flinke barn, Aurora var med. Den finske mat festivalen startet også i dag. Den skulle vare hele jula. Jeg har minimal (dvs ingen) kjennskap til det finske kjøkken. Det tror jeg heller ikke hotellet eller de fleste av gjestene har heller. Mat fra julenissens hjemland skal være prikken over i'en, da blir julestemningen fullkommen.

Jeg gleder med faktisk til å komme hjem for å få skikkelig jul.

Til slutt et bilde av koret.

Bryllup og Skattemyndigheter

Her omdagen hadde vi skattemyndighetene på besøk. Jotun er en stor bedragsyter til lokalsamfunnet. De ville lage en skryteartikkel hvor de forteller hvor de forteller hvor mye de utenlandske firmaene bidrar. Vi spurte damene fra skattekontoret om de kunne noe engelsk. Da fikk vi høre hvor handsome vi var. Kanskje de hadde jobbet på bar før?

Jeg hadde også gleden av å bli invitert i et bryllup til en av mine medarbeidere. Jeg hadde forbredt en liten tale, men den ville de ikke høre. Karaoke var mer populært. Jeg ble nødt til å synge istedet. De klarte ikke å få opp noen engelske sanger på karaokeanlegget. Den første sangen som falt meg inn var: Du ska få en dag i mårra av Alf Prøysen. Alle var helt stille mens jeg sang a cappella, det oppmerksomheten opplevde ikke de andre som sang karaoke.

For de som lurer: Jeg har ikke sangstemme, trøsten: Det hadde heller ikke de andre karaoke artistene heller.

Helse, sikkerhet, miljø og kvalitet

På fredag var Moody ferdig med revisjonen av Jotun Coatings (Zhangjiagang). Vi passerte med kun tre avvik av minst alvorlige kategori. Da pustet jeg lettet ut. Tidligere har vi vært sertifisert av et lokalt Kinesisk selskap. Med Moody ble lista hevet, strengere krav til oss. Men alle jobbet hardt og vi kom i mål. Dette var viktig for oss alle.

Vi bygger en ny fabrikk for pulvermaling på nabotomta. Nå har anleggsarbeidet startet med preparering av grunnen. Første desember starter de med selve konstruksjonsarbeidet. Dette er nøye planlagt: klokken skal være 0500, vi skal bringe et grisehode og en grisehale, en and og en høne. Og helt sikkert noe annet som jeg har glemt. Da vil hell og lykke følge oss. Bildet her er av tomta. Steinen dere ser er grunnsteinen lagt ned i en tidligere sermoni.

Det dere ser i bakgrunnen er ikke Jotun sitt, vi har land fram til gjerdet dere ser i bakgrunnen der.

I dag hadde jeg besøk fra Norge. Han hadde ikke spesielt lyst på kantinematen vår så vi bestemte oss for KFC. De var stengt for dagen. Derfor ble det besøk på en kinesisk restaurant, meget god mat der. Om man er på kinesisk restaurant må man bestille selv, styr unna maneter, andeføtter og tofu. De har mange gode kjøtt og grønsaksretter. Jeg var egentlig glad KFC var stengt, det er ikke spesielt godt. Til å begynne med var det redningen, nå er jeg gått lei fast food. Skikkelig mat er dog bedre. Min gjest tok dette bildet.

474 meters utsikt

Fredag var vi i Shanghai. Aurora og Hilde brukte hele dagen til shopping. Guttene og jeg hadde et mer variert program. Først gikk vi sammen til skredderen. Adrian fikk dress. Andreas nøyde seg med en jakke med et veldig moderne snitt som mor var noe skeptisk til.
Etter dette forlot vi damene og gikk for å se oss rundt. Først gikk vi langs the Bund. Det går en taubane under elva, vi tok den over til Pudong. Etter en rask lunsj tok vi heisen opp til SWFC observatory, 474 meter over bakken. Denne flaskeåpneren er verdens 3. høyeste bygning, nummer to om man regner høyeste tilgjengelige etasje. Denne skyskraperen har ingen tårn som jukser den oppover på lista. Som turist er også dette det høyeste du kan komme i verden. Kun spesielt inviterte kommer høyere opp i Dubai.

Deretter skulle vi ta maglev toget, dette var litt skuffende syntes guttene. Vi brukte 90 minutter for å oppleve 5 minutter i 431 km/t, men been there, done that. Til slutt så traff vi damene på markedet. Da var de tydelig slitne, så etter at guttene hadde kjøpt seg det de ville ha så dro for å spise. Shanghai traffkken kan være fæl, vi brukte ca 1 time til restauranten. Vi koste oss med Sør Amerikansk grill buffet.

Noen suvernirer må man bare kjøpe. Hva sier dere til denne lekre flaskeåpneren? Turistene har tilgang til både over og undersiden av åpningen. På oversiden går man på glassgulv. Heldigvis ser man bare ned 20 meter til undersiden av åpningen.

Norske impulser

I Kina er det helt vanlig at restauranter har TV. Den står på uten lyd. I kveld var vi på en av Suzho sine bedre restauranter. Meget god mat og drikke, tre retter servert til hele familien. Maten var europeisk, fransk/itailensk inspirert. TV'en i dette establisementet underholdt oss med golf. Som de gode nordmenn vi er så er all sport gøy når det er en norsk i ledelsen, Tutta Pettersen med -16. Når vi i tillegg bestilte vann fra VOSS som ikke er fra Voss så fikk godt med impulser hjemmenifra. Et lite land med færre innbyggere enn den byen vi bor i. At jeg skulle drikke vann fra Norge på restaurant i Kina, sprøtt er det. Flott restaurant, men bordet vippet. Slik er Kina.
I dag anskaffet vi oss også en elektrisk moped. Dette var stor suksess for barna, et praktisk leketøy. Da kan vi lett komme oss rundt. Sykkelen lades opp med strøm fra en kontakt i garasjen. Maksimal fart er 25 km/t. Om batteriet er flatt har den pedaler.
I går var Adrian på fotball turnering i Shanghai. De tapte stort men hadde det gøy allikevel. Kulturforskjellen til Norge ble også demonstrert. Trenerene tok seg en øl i pausen.

Solskinn

I dag kom sola og med den varmen tilbake. Vi tok med oss yngste mann med på sykkeltur for første gang utenfor de trygge murene rundt boligområdet vårt. Han var faktisk litt engstelig, det har vært mye snakk om hvor farlig trafikken er her. Det gikk bra. Vi kom tilbake hele til tross for utfordringene, grønn mann i kun 8 sekunder og mopedister som kun tenker på å komme seg raskest mulig fra A til B. Noen ganger har de til og med hele familen med på tur. Da er det bra de fleste kun har et barn.

Det var ikke mange på lekeplassen vi besøkte. Litt rart, på en så fin dag. Lekeplassen lå fint til, et meget stille strøk ved JinJin Lake. Andreas syntes det var fint der helt til de lokale ble nærgående. Mødre med to åringer på armen kom fram til han pekte og lo mens de snakket til sin håpefulle. En blond og blåøyed åtteåring er nok ganske eksotisk.

En slik dag hjelper på humøret. Himmelen er blåg sola skinner, store framskritt har skjedd i området her for å redusere luftforurensingen. IKEA møblet ble skrudd opp uten problem. I går og i forigårs hadde jeg en vellykket workshop med mine medarbiedere. Og nå skal jeg lage meg en kopp kaffe.

Jobb

Vekkerklokka er stilt inn på 0613. Etter morgenritualet går jeg bort til frokostsalen. Frokost er inkludert i husleia. Jeg har blitt vant med den nå, som forventet ikke store variasjonene. Hjemme i Norge var det heller ikke store variasjoner til frokost til hverdagen. Et viktig men kjedelig måltid. Riktignok, når man har god tid om morgenen, som i helgen er det ålreit med en bra og skikkelig frokost. I hverdagen bærer den preg av å trykke inn mat før jeg går videre til neste etappe. 0700 sitter jeg i bilen på vei til fabrikken. På vei opp skrur jeg på datamaskinen, kobler meg på nettet og kommer ajour med e-post. Jeg planlegger dagen. Blir det tid til overs så jobber jeg med min kinesisk. Jeg har en sjåfør som kjører meg, jeg hadde ikke klart å pendle slik om jeg hadde måtte kjøre selv. Arbeidsoppgavene mine på fabrikken er varierte, men de fleste har en felles nevner. Den er relatert til kultur, Jotun er et norsk firma. Vi jobber på en helt annen måte en de kinesiske. Det forventes av meg at jeg tar mange beslutninger, som om parkeringsplassene skal være 240, 250 eller 260 brede. Spøk tilside, det er mye å ta fatt i her. Jeg må ha en mening om alt fra vaskerutiner til bygging av ny fabrikk. I alle problemstillinger er det menneskelige elementet en viktig del. Dette er spennende, lærerikt og utfordrende. Jeg må mobilisere en stor, en meget stor porsjon med tolmodighet når jeg må forklare dem atter en gang hvorfor man ta seg tid til å gjøre jobben grundig og skikkelig første gang.

Vanligvis så drar jeg fra fabrikken kl 5. På hjemreisen så slapper jeg av med DVD'er (DS9) eller en bok.

Flyttelass

På torsdag kom endelig lasset vi hadde sendt fra Norge. Tollerne hadde tydeligvis inspisert alt ganske grundig. De konfiskerte bare en gjenstand, et verdenskart til å henge opp på veggen.  

Vi fikk heldigvis all maten vi hadde sendt, mel, hermetikk og posesupper. Kun en boks med makrell i tomat klarte seg ikke på reisen. Vi har vært veldig mye på restaurant mens vi har vært her. Nå begynner vi å bli lei av det også. Det er deilig, avslappende og mer fredlig med et hjemme måltid. Matlaging en søndags ettermiddag oppleveles som en behaglig adspedelse. Søndag hadde vi kyllingfillet og fløtegratinerte poteter.
I helgen hadde vi besøk fra Zhangjigang, en kollega og hans kone. Til vanlig bor han på Huafang, mens jeg bodde der var vi ofte på søndagstur og restaurant besøk sammen. I juli lot jeg ham i stikken og dro til Suzhou. Han har overlevd tilværelsen på hotel. De siste ukene har kona vært på besøk, og nå i helgen kom de til Suzhou for å besøke oss. Vi tittet litt på noen av byens severdigheter, silkemuseum og den beskjedne administrators hage. Området her har stor produksjon av ferskvannsperler. Det er også noe vi har fått studere i mer detalj.

Vi kjøpte to forundrings muslinger. Mange perler der.

Silkeormer som koser meg med grøntfor. De skal være ganske kresne. De spiser ikke hva som helst, kun blader fra et bestemt type tre.

Bilde fra hagen. Vi var langt fra alene. Denne hagen er en av Kinas viktigste turist attraksjoner.

Tilbake i Suzhou

Dette er første gang vi har blitt utsatt for et så dårlig vær på ferie. Vi valgte å reise tilbake fra Hainan to dager før tiden. Tropisk regn er ganske intenst. Totalt sett kan man si at ferien vår ikke var helt vellykket. På en tropeøy kan man tåle litt regn, men vi hadde 4 dager kontinuerlig regn og værmelding lovte kun en liten forbedring. Vi fikk kun en dag med sol, 4 dager med regn og resten av tiden var overskyet med fare for regn. Ferien ble i hverfall gjennomført. Vi fikk oppleve en hel del: tropisk skog, struts, kokosnøtter og store bølger. Noen har sagt: det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær. La disse menneskene gå på stranda i øsende regn, T=26 grader C og kuling. Det er morsomt en liten stund, så er man lei. Vel, vel da har vi opplevd dette også, alt var ikke bare trist. Noen gode minner ble det, jeg legger ved noen bilder fra ferien.

Struts føler seg like vel i kinesisk jungel som trønderske fjøs. Noen har vel bare fått en foretningside.

Kokos var heller ikke innertier, snarerer skivebom. Dette er kun til glede for fotografen.

Luksus i tropene

Første døgn på hotellet i Hainan er passert. I dag har noen av oss selfølgelig klart å bli solbrente. I hele dag har det vært overskyet, men tydeligvis ikke overskyet nok. Andreas har fått en fin rødfarge og mine skuldre plages av en kjent svie. Solen på disse breddegrader skal ikke undervurderes, tropesolen er sterk. Det er i og for seg regnet også. Det skyet til utover kvelden og nå har vi tropisk regnvær. I dag har vi alle badet en hel del. Mest i havet, hvor vi har lekt oss i bølgene. Barna fant en vannsklie i bassenget og den var også gøy en periode. Hotellet her har en høy standard, egen strand og to svømmebassenger. Et stort familiebasseng med sklie og et eget basseng for de som liker å bruke svømming som mosjon. I dag var det så fint å bade i sjøen så vi var mest der, rent og klart vann og en flott strand. Vi skulle ha trodd at hotellet var fullere av folk. Det er tross alt kinesisk høstferie (en uke, national holiday). Vi klager ikke på det.

De to største hadde en krangel i dag. Andreas skulle trå til som megler og han lovet dem en sjokoladerute hver om de kunne være venner. Det hjalp ikke stort. En slik ferie kan bli intens. De er ikke vant til å leve så tett på hverandre.

Også meg.

Jotun EXPO event

Denne helgen var jeg på Jotun EXPO event, coloured by culture. En markering av vår suksess i Kina samt mulighet for å pleie våre foretningforbindelser. Hele konsernledelsen og styret var tilstede. Vi hadde middag på fredag, et seminar på lørdag og festkonsert på lørdag. Festkonserten ble arrangert i samarbeid med Den Norske Paviljongen. Arrangementet har allerede rukket å bli omtalt av norske media. Det eneste som er korrekt i denne artikkelen var at det var for spesielt inviterte og at Secret Garden var spilte. Den største gruppen av de inviterte var Jotun sine medarbeidere i Kina. Jeg vil vel ikke akkurat bruke ordet fiff som beskrivelse for kinesiske fabrikkarbeidere. Den norske utenrikskommiteen som var på besøk i Kina kommer kansje i denne kategorien, men de var i klart mindretall. Journalisten har vel sittet hjemme eller på hotellrommet sitt og skrevet dette. Han kan i hvertfall ikke ha vært tilstede på konserten.

Hele arrangementet var meget vellykket, og det var også hyggelig å treffe igjen gamle kollegaer fra Norge. I det hele en minnerik helg også siden jeg slet meg igjennom den med et maveonde. Det ble tidlige kvelder og lite søvn.

Flere i familien blogger

Min datter Aurora har også en blogg. Hun har skrevet på den siden mars i år. Hilde har også laget en blogg.

Barna har gått på skolen i 4 uker nå. Det har ikke vært smertefritt, men det har heller ikke vært en total katastrofe. Gi dem litt mer tid så kommer dette til å ordne seg. Om 2 uker er vi på Hainan, Yalong Beach. En uke sydenferie, meget velfortjent, venter oss. Vi skal kose oss der mens kineserne feirer sin National Holiday. Den 1. oktober 1949 proklamerte Mao nye Kina, derfor har alle kinesere en uke fri.

Gulrot

Dette er en gulrot. Jeg måtte bare ta bilde av den. På restauranten i går var pynten mer viktig enn maten. Dagen i går ble tilbrakt for det meste i bil, 6 timer på veien i sneglefart. Trafikken dreper selv om den står stille, kanskje spesielt da. Vietnam er et fattig land, det fattigste jeg har besøkt. Jeg fikk god tid til å observere fra bilvinduet, fasinerende land. Alt er så anderledes og det satt jeg og så på i timesvis. Det var det eneste jeg rakk som turist, observere fra bilen og spise lokal mat. Det jeg setter mest pris på her er frukten, den er høstet moden og smaker skikkelig godt. Diverse citrusfrukter, mango og forskjellige typer meloner.

Grapefruit

I dag fikk jeg grapefruit for andre gang. Da snakker jeg om frukt som er høstet når den er moden. Forrige gang var i Arizona. Denne gangen er jeg i Vietnam. I Norge er det vi får umoden frukt. Det er ikke godt. Her var den søt og god. Bitterheten er mye mindre fremtredende, det er bare et lite hint igjen. Noe som bare pirrer smaksløkene.
Vietnam er et fattig land. Det fattigste jeg har besøkt. Hotellet her er det første jeg har vært på med oppvarmet dosete. Verden er full av kontraster. Jeg fikk i dag en engelskspråkelig Vietnamesisk avis. En av hovedsakene var besøket av Egon Krenz. Han ble høytidelig mottatt av Vietanams president. Forstå det den som kan. Livet som diktator er kanskje ganske greit... om man overlever.
Nu vel, dette er min første reise fra familien mens de er hjemme i Suzhou. Dette er også en liten begivenhet. Så langt har også det gått bra. Jeg må innrømme at jeg er ganske spent. Det skal bli deilig å komme hjem til Kina.
Vi var på sjømat restaurant i dag. Alle koste seg med mulsinger og skalldyr, mens jeg fikk min egen grillete fisk. Jeg kom bedre ut av det enn vår Indiske venn. Det ble ikke mye mat på ham.

Tøffe tak

Nå har barna vært to uker på engelsk skole. Det har vært tøft for dem. Nå har de kommet over det første sjokket. De trenger ikke lenger mammaen sin på skolen. Skolebussen henter dem om morgenen og bringer dem tilbake på ettermiddagen. Da kan det normale livet starte. Vi har funnet butikker som selger OK mat, vi har oversikt over restauranter og vi har til og skaffet oss kinesiske mobiltelefoner. Som ventet var det tøffest for minstemann, Andreas. Han kunne omtrent ikke snakke noe engelsk. Aurora på 13 kunne egentlig en del engelsk. Hun har hatt det enklest og har allerede funnet venniner som hun kan gå på shopping med. Det er mye lekser, spesielt for de store. Nå i starten er det i tillegg dobbelt opp for dem, de får full dose ny engelsk i alle andre fag også. Historien blir fortalt på engelsk. Da er det godt at mamma og pappa er der for å hjelpe dem.

Forrige helg var jeg en tur på fabrikken i Zhangjiagang, for å ta i mot en kollega fra Jotun India. Zhangjiagang har ikke mange mange restauranter som passer en vegetarisk gane fra Pune. Vi oppdaget til min forskrekkelse at lunsj buffeten på Huafang var stengt og den italienske restauranten var stengt for oppussing. Han var ikke interessert i kinesik mat, jeg regnet heller ikke med at tyske pølser falt i smak så vi endte på KFC. Han koste seg med pommes frittes mens jeg tok meny nr. 1.

Det er mange typer utmerkelser man kan få på skolen her. Her gjelder ikke janteloven. Alle som får til et eller annet får en eller annen utmerkelse. I går kveld arrangerte skolen coctail party med servering av vin, øl og coctails. Vi er definitivt ikke i Norge

Til slutt et bilde av en fornøyd gutt på sparkesykkel. Her kan barna trygt leke i gata.

Ferie i Kina

Nå har vi vært i her i en drøy uke. Jeg har vært på jobben, mens resten av familien har kost seg. Det er et ganske bra badebasseng her, det er alltid populært. Vann har en magisk tiltrekking på mennesker, spesielt de som ikke er voksne ennå.

På fredag var vi alle på skolen, åpen dag. Vi fikk hilst på lærerne og barna fikk kjøpt skoleuniform. Nå må jeg trå til med undervisning i slipsknuter. Trikset er å ha slipset godt knyttet hele tiden. Skoleuniform har noen fordeler, en ting er motepresset en annen ting er diskusjonen hver morgen om hva man skal ha på seg. Det gjør det enkelt for oss foreldre.

Uka så langt i Kina har gått ganske bra. Noen sjokk har barna fått seg. De likte ikke å se levende dyr i butikken til salgs for mat, ei heller synes de ikke dyretrasnportene her er noe særlig. Jeg liker heller ikke stablete griser. Barn klarer ikke å lukke øynene for sånt på samme måte som oss voksne. Og det er kanskje like bra, de kan godt vente med å bli voksne.

Kina er på dog på riktig vei. I dag hadde de trafikksikkerhets kampanje i Suzhou med politi på hvert gatehjørne. De viftet med flagg som skolepatruljen. Dette er viktig, folk dør som fluer i trafikken her. Trafikantene er udisiplinerte og ulykkene blir mange.

Skoleuniformen er flott:

Fra bassenget

Ferie i Norge

En togrøver i aksjon.

Etter nesten 4 uker i Norge føles det faktisk litt godt å være tilbake i Kina. Nå er jeg mentalt innstilt på å være her. Ferien hjemme var av det helt normale slaget. Vi hadde en tur til Oslo får å gå på operataket. Der var vi ikke alene. Veldig mange synes at det er en spennede aktivitet og det skjønner jeg godt. Bygget er flott med storslagen utsikt i mange, dog ikke alle retninger. Badevannet hjemme var ikke mye å skryte av. Jeg fikk jaget meg uti, et bad må man vel nesten lide seg til. Vannet var 2-3 grader for kaldt etter min smak. En tur til Sverige fikk vi også tid til. High Chapparal, Liseberg og Universeum er bra reisemål for en familie. Disse kan anbefalles. Liseberg i pøsende regnvær var faktisk en OK opplevelse. Når det gjelder sånne parker kan man velge mellom god varme og mye kø, eller dårlig vær og ingen kø. Barna var meget fornøyd, ingen ventetid. De kunne løpe rett til en ny tur med berg og dalbanen direkte etter at de var ferdige, på en vanlig god dag er det typisk 45 minutter kø for å komme til de mest populære attraksjonene. Det ble også litt tid til å seg seg om i Gøteborg og selfølgelig handle litt.

Det beste med hele turen hjem til Norge var å treffe familien min igjen. De hadde savnet meg og jeg hadde savnet dem.

Turen ned til Shanghai er det ikke noe poeng å skrive mye om. KLM sine jumboer er gammelmodige. Det er ikke egen skjerm i stolen foran deg. Skal man se på det som tilbys blir man skjev i nakken. Vi hadde heldigvis planlagt for dette og vi hadde et godt utvalg av analoge og digitale adspredelser. Et tips: Om du ikke har hodetelefoner med aktiv støyreduksjon så løp å kjøp. Flyturen er ikke helt den samme uten, de virker faktisk veldig bra. En flytur er faktisk også krydret av andre morsomme hendelser, som min yngste sønn som kommer tilbake fra et dobesøk og vasker hendene i vanglasset fordi han ikke klarte å bruke krana inne på flytoalettet.

Slike oppstillinger er alltid like populære.

Skuespillere sørget hele tiden for å holde oss på alerten

Det er deilig med ferie, slappe av, ha god til alt, spise på restaurant, oppleve og se noe nytt, være sammen med venner, slekt og familie. En ferie skal være bekymringsløs.

Betrakninger fra flyplassen

Nå er jeg på vei hjem til familien og sommerferie, endelig. Tiden siden 3. mai har gått unna i en fei, som forventet kanskje. Jeg har opplevd og lært veldig mye nytt.
Området rundt Yangtze deltaet er et av Kinas rikeste. Her har jeg sett veldig mye velstand og veldig lite fattigdom. Det tydeligste tegnet på forskjellene er brakkebyene for innflyttere fra landsbygda. Det er virkelig stusselige. Disse menneskene har flyttet hit for å søke lykken. De har de dårligst betalte jobbene, lønnsforskjellene mellom gulv og topp er stor i dette landet. Vi snakker mer enn tjuegangen i forskjell. De jobber mye og har lite fritid. Alt ekstra de tjener sender de hjem til kone og barn som de ser kun et par-tre ganger i året.
Kinas økonomiske vekst er stor, så stor at landet som helhet ikke klarer å følge med. Forurensing, inflasjon og sosiale problemer er noen stikkord. Selv om lønnsnivået er lavt i Kina har det blitt for høyt for noen typer industri. De flytter produksjonen sin til Vietnam og andre fattige land i regionen. Hvor skal de ende? Jeg husker fra min ungdom, da var det Taiwan og Korea som produserte til lav kost.

Endelig hjemme, men uten bagasje og med en forsinkelse på 22 timer. Ja, ja de gjør vel så godt de kan. Dette er andre gangen jeg har blitt ustatt for en slik forsinkelse, forrige gangen var da jeg ble askefast. Første gang bagasjen min ikke kom fram. Selv om jeg var irritert i går så har jeg kanskje vært heldig allikevel

Den 10. August drar vi ned hele familien. Det blir en annen historie.

Nam Nam

I dag syklet jeg til et nytt og spennende sted for å spise middag. Burger King er sentralt plassert på Times Square i Suzhou, 10 minutter med sykkel fra Portland Street. Kall meg gjerne enkel, men det var deilig å sette tennene i en double spicy whopper. Hamburgeren var god, jeg hadde savnet denne smaken. Smaken av KFC har jeg fått et stykke opp i halsen, litt vel ofte besøkt mens jeg var i Zhangjiagang.
På lørdag kjøpte jeg meg sykkel på Decathlon Flott sykkel i aluminium for bybruk. Det er ikke noe problem å komme opp i hastigheter høyere enn det de elektriske mopedene klarer, og da føles det litt tryggere å sykle rundt. Byen er godt utstyrt med sykkelveier. Den er flat. Man kommer seg lett rundt på denne måten, men jeg får ikke med meg de Stressless stolene fra Ekornes jeg så til salgs her.

Suzhou

Fire dager har gått siden jeg flyttet inn i huset vårt i Suzhou, Portland Street 209. Jeg har fått laget meg min egen mat. Det er et eller annet spesielt med det. Jeg blir lei av restauranter. Min egen mat er akkurat som jeg vil ha den, ostesmørbrød og biff. Jeg fikk til og med kjøpt meg grovt brød med masse frø, hvilken lykke. Til og med klesvasken ble en positiv adspredelse.

I går var jeg ute en tur sammen med en norsk expat kollega. Til slutt så endte vi opp på en pub som viste kvartfinalen mellom Tyskland og Argentina. Det er mange tyskere her, de var ikke akkurat stille i går kveld. Suzhou er en stor by med mange flere tilbud for expats enn det Zhangjiagang har. I går så kunne jeg like godt ha vært hvor som helst i Europa, veldig tilpasset alle utlendingene som bor her. Det skjønner jeg godt. Ny kultur er spennende, men ikke hver dag. I går kveld ble jeg faktisk utsatt for en ny kulturell opplevelse. Jeg har aldri vært på fotballpub før for å se en hel fotballkamp. Kampen var bra den, god underholding. I tillegg til en haug med tyskere i godt humør.

Rett utenfor Portland Streen står denne statuen og pryder omgivelsene, vakker? Egentlig er dette en positiv ting. De gjør endel for å forkjønne omgivelsene når de bygger ut de nye byene. Jeg observerte akkurat det samme i Zhanggjiagang.

Drikkevannet i huset skulle være godt sikret med dette renseanlegget, sikkelig overkill spør du meg. Vannet er da også helt uten smak.

Aktiviteter med de lokale

Siste søndag på Huafang, i baren har de byttet ut damen i hvit kjole med en eldre herremann. Han er ikke like flink, en litt hakkete versjon av Til-Elise til glede for alle de tomme stolene i baren. I dag så tok jeg med meg datamaskinen ned i baren. For å markere overfor meg selv at dette faktisk er siste helgen her. Jeg har vekslet inn en bong til en deilig skummende halvliter. Det lages godt øl her i landet. Det var endel tyskere her for cirka hundre år siden og de lærte kineserne å brygge øl. Her sitter jeg i ganske ro og fred mens jeg tar mine trykk på tastaturet. I går spilte jeg badminton sammen med kollegaer fra jobben, kun lokale. Det var artig. Jeg har ikke spilt på mange år. Ikke siden min ungdom. Da spilte jeg mye en periode. Noen av ferdighetene satt fremdeles i, heldigvis. Jeg var faktisk god motstand for dem, vi hadde det gøy i nesten to timer. I dag merker jeg det i armen, den er helt stiv og støl. Lørdag kveld spiste jeg middag sammen med en annen kollega. Vi dro på en tysk restaurant. Han var i byen for helgen uten kone og barn og ville gjerne ha litt selskap. Det er ikke bare vi xpats som synes byen er kjedelig. I helgene så reiser veldig mange av innbyggerne hjem til kone og barn.
Dagens mosjon fikk jeg iform av en lang tur sammen med en norsk kollega. Vi gikk litt over to timer i relativt raskt tempo, temperatur rundt 30 grader og meget høy luftfuktighet. Sommeren har kommet hit til området.

På torsdag flytter jeg ut av hotellet. Det ser jeg virkelig frem til.

Ingen bilder i dag. Jeg tok riktignok noen bilder på turen. Bilder av diverse objekter som hadde en ting felles, maling som flasser av. De skulle kollegaen min bruke som skrekk eksempler til sine presentasjoner, minimal interesse for denne blogg skulle jeg tro.

Hverdag

Nå har jeg hvert her så lenge at jeg må kunne si at hverdagen har innhentet meg. På turene i Zhangjiagang så har jeg sluttet å bli forundret over alt det rare jeg ser. Nordvest for sentrum i Zhangjiagang har det blitt bygd opp en hel ny bydel, svært areal og mange blokker med plass til minst 100 000 innbyggere. Søndagens tur gikk dit, ca 6 km fra hotellet. Bydelen hadde ikke det yrende liv en kunne forvente. Mange leiligheter står tomme på grunn av boligspekulasjon. Om noen år å har sikkert dette løst seg. Området her er under stadig vekst. Industriparken hvor Jotun ligger er den eneste i området med egen havn. I tillegg har enkelte av de store firmaene sin egen havn.
Jobben går også bra, den bratteste delen av læringskurven er passert. Nå kan jeg fokusere på det jeg egentlig skal gjøre her. Utvikle det videre og ikke bare administrere status quo. Til og med kontoret har jeg klart å ominnrede. I følge enkelte arbeids psykologer så er dette faktisk et lite, men ikke ubetydelig tiltak for å markere endring.
Livet på tredemøllen går også ganske så utmerket. Jeg digitaliserte platesamlingen min før jeg dro, og nå lytter jeg meg gjennom den mens jeg løper. Man må ha en slags rutine på slike ting på et sted som dette. Jeg vil ikke trille på veggen som en ball.
DVD'er, dataspill og bøker er også slikt som får hverdagen til å gå. I tillegg skriver jeg på bloggen og pugger noen kinesiske gloser.
Jeg avslutter dagens tekst med noen bilder fra søndagens tur, tatt fra Nybyen i Zhangjiagang.

I det minste har han parasoll, æresvakten foran kjøpesenteret.Blå himmel og 34 grader, det var en fin søndag å gå tur på. Den dårlige sikten i området skyldes ikke alltid forurensing. Luftfuktighten er kan være så høy at himmelen fylles med dis.

Merkedag

I dag feirer kinesere Dragebåtfestival. Jeg har ikke merket noe til det i Zhangjiagang, så jeg får nøye meg med inntrykkene fra Wikipedia.
Nå er det 6 uker siden første dag på jobb i Kina. Tiden har løpt avgårde takket være alle de nye inntrykkene og utfordringene jeg har blitt utsatt for. Nå har jeg kommet et godt stykke opp på lærings-kurven og kan mer konsentrere meg om det jeg faktisk skal gjøre.
I dag er det 2 uker til jeg flytter fra dette hotellet. Det gleder jeg meg til. Hotell er deilig i kun en kort periode, og Huafang er kun OK i en enda kortere periode. De gjør vel bare så godt de kan. Jeg har en lang liste med forbedringspunkter som kan overleveres. Hotellet er et slitent fem stjernes hotell, med en betjening som er livredde for at gjestene ikke har det bra. Det hele oppleves ganske masete. Nå har jeg vært syk noen dager (frisk nå heldigvis) og opplevd deres overivrighet. De kommer 5-7 ganger i løpet av en dag det være seg; ølbong, frukt, rydde og vaske rom, avis, vannflasker, klesvask, gjøre rommet klart til kvelden. Bruker jeg tegnet: vennligst ikke forstyrr så banker de riktignok ikke på døra, da ringer de i telefonen istedet og spør om de kan komme inn. SUKK hjerte, men brist ikke. De mener det bare godt.
I dag er det en måned til jeg skal hjem til Norge for å ha sommerferie. Jeg ser virkelig fram til å komme sammen med familien min igjen. 11 uker er lenge å være adskilt fra dem.

Turens midtpunkt

I dag ble vi kjørt til et scenic spot. En ås på 165 meter og området rundt, totalt ca 300 hektar er blitt en park. På toppen er det bygd et lite tårn. Vi gikk nesten 2 timer rundt i parke. Temperatur 28 grader, godt vi hadde med oss mye vann.

På det høyeste punktet har man flott utsikt, men ikke i dag. Hadde vi dratt for 2 uker siden så hadde det vært fint. Området rundt Zhangjiagang har mye jordbruk. Nå er de akkurat ferdig med å høste korn, for å klargjøre til neste avling som er ris, så brenner de bråte. Det er ikke bra. Hele området ble plutselig lagt inn i en slags tåke, uff. De er vel snart ferdig håper jeg.
På toppen var det mange lokale. De ville bli tatt bilde av sammen med oss. En og en og gruppebilde. Skulle tro de ikke hadde sett folk fra Norge før. Kanskje de ikke hadde det? Vi ble i alle fall foreviget, og det til de grader. Riktig moro syntes de det var. Kanskje de til og med putter bildene av oss på en eller annen kinesisk nettside. Det mest eksotiske de traff på mens de gikk søndagstur. Det er ikke noen dyr å ta bilder av så vi får steppe og redde dagen.

På hotellet bor det riktignok noen x-pats. Mange av dem bærer dessverre preg av å ikke bevege seg lenger unna hotellet enn Malones, og dit tar de bare drosje. Da er det bra å være sprek nordmann som setter pris på å gå tur. Vi går ut og blander oss med de lokale til deres store fornøyelse.

Varmen har kommet til Zhangjiagang, som jeg nevnte 28 grader har vi nå. I går hadde jeg møte med personalavdelingen for å diskutere tiltak for de ansatte når varmen setter inn for fullt.

Nå settes alle luft kjølerne på maksimum styrke. På mitt siste besøk i Shanghai fikk jeg air-con-cold. Det er håløst med et nytt hotell med anderledes tablå. Da blir det kaldt. Formen er bedre i dag, i går hadde jeg ganske vondt i halsen.
To bilder fra turen, det er ikke alltid like vellykket å bruke oversettelses programmer. I mitt daglige virke har jeg mange slike morsomme eksempler fra mine medarbeidere.

Peking And

Om du skulle reise til Beijing så sørg for å få spist denne anda. The Beijing Roast Duck reklameres det for på mange restauranter. En i følget vårt var fra byen og han viste om et bra sted, med det menes et sted hvor maten ikke var tilpasset oss vestlige. Hele anda skulle spises, hode, føtter og innvoller. Det eneste de ikke serverte var fjærene. Ande-hjerne og hjerte er spiselig det, men det er ikke like godt som kjøttet fra andebrystet. Selve anda var meget god, jeg har sjelden fått så god mat på restaurant.
Etter å ha vært tre dager i Beijing kan jeg trykt slå fast at maten i denne delen av Kina er meget bedre enn den du finner fra området her, rundt Shanghai.
På kinesisk restaurant så settes det frem en rett om gangen på et stort snurrebord i midten. Alle spiser litt av hver rett, mer av det du liker best. Det bestilles mye mat og dersom en rett blir spist opp så kommer de med mer. Som vert må du sørge for at gjestene dine blir mette. Intet fat skal være tomt når vi sier takk for maten. Grisene i bakgården blir forhåpentligvis fornøyde.

På en av våre ekskursjoner kom jeg over dette stedet. Kina slutter aldri å forundre. Litt tidligere på dagen var jeg på et annet offentlig toalett, her skulle jeg ønske at jeg kunne lukke øre, øyne, nese og munn. Området minnet mest om en overfylt utedo. Papiret var heller ikke gratis og mange hadde ikke lyst å betale for en slik luksus. Noen tok med seg blader fra trærne og andre fant seg en annen løsning. Det 4 stjernes toalettet var heldigvis ordentlig, relativt rent og pent.

Elefanten er fra the sacred road som leder opp til Ming dynastiets gravkamre. Jeg kan legge til at jeg også her står på det samme sted som Mao. Han stod akkurat her når han lot seg avbilde en gang for veldig lenge siden.

Neste gang jeg skal besøke muren så skal jeg starte fra et annet sted. Her var vi for nærme Beijing, luften er ikke klar og det er alt for mange turister.

There are 4 million vehicles in Beijing...

I helgen var vi på besøk i Beijing. En gruppe fra jobben på reise. Etter tre dager kan jeg si: Beijing er vel verdt et besøk. Jeg vil helt sikkert besøke byen på nytt. Utrolig mye å se og utrolig mange som ser. Før jeg dro til Kina hadde jeg lest litt kinesisk historie. Dette folket har opplevd mye. De har en sammenhengende kultur og historie fra lang tid før Kristus. Beijing betyr hovedstaden i Nord og har vært hovedstad siden begynnelsen av Ming dynastiet, i ca 750 år. Det som er litt trist er at Beijing er den mest forurensete byen i Kina. Det ses tydelig på noen av bildene.

Dette er egget, her har de 5 saler for teater og opera.

Utsikt over den himmelske freds plass fra balkongen hvor Mao proklamerte det nye Kina 1. oktober 1949. Disen er ikke helt naturlig. Jeg ble ikke plaget av den i løpet av den tiden jeg var der.


En park med et budist tempel. Shanghai har skyskrapere og elevetated roads. Beijing har parker og brede avenyer. Myndighetene har bestemt at ingen hus skal kunne overskygge monumentene og de historiske bygningingene i sentrum.

Her er et bilde fra den forbudte by. Denne dagen var meget varm, man svettet som en gris. Det var godt å ha vann lett tilgjengelig. Avslutningen på vandringen gjennom den forbudte by var budda tempelet på åsen dere ser i bakgrunnen. Et av de høyeste punktene i Beijing, bygd opp av en eller annen keiser. Vi ble spurt om vi virkelig ville gå opp på toppen. Den kineseren som spurte dette spørsmålet har ikke helt skjønt nordmenn. Man spør ikke folk fra Norge om de vil opp på toppen, selfølgelig vil vi det. Det bare ligger i oss. Selv om det bare er 200 meter med trapper. Når det gjelder dette med å gå så opererer nordmenn i en annen liga enn mange andre. Mine kinsesiske venner var helt utslitt etter en dag med vandring rundt i Beijing sentrum. De ville alle tidlig til sengs og det var i grunne greit. Ellers hadde de vel dratt frem Maotai.

Guangzhou og Norsk Kulturell Aften

Kina er et stort land. Avstandene er store, det finnes områder i dette landet som har lavere befolkningstetthet enn Norge.
I Guangzhou ligger det en annen Jotun fabrikk. Dit skulle jeg på besøk. Turen tar omtrent 150 minutter med fly, rett i retning sydvest. Byen ligger meget nærme Hong Kong. Jeg skal ikke skrive mye om denne byen annet enn at Shanghai er som et paradis på jord i sammenligning.
Neste stopp var da heldigvis Shanghai, hvor jeg (og endel andre pingviner) var invitert på Norsk kulturell aften. EXPO 2010 har en stor konsertsal, med plass til ca 2300 tilskuere. Der satt jeg sammen med Gimpen; krompen og Giske følger hverandre som skygger på denne type arrangementer. Det hele var i grunnen en minneverdig opplevelse selv om ikke all musikk var like tilgjengelig. Moderne klassisk musikk av Tan Dun, en kinesisk komponist, trenger øvelse også for publikum.
Innen jeg forlot Shanghai rakk jeg å bestille meg dress, bukse og fire skjorter hos en skredder. Det hele kom på den svimlende sum av CNY 1500 (NOK 1350), atskillelig billigere enn et par med ECCO sko fra butikken i nabobygget.

Jeg har tidligere skrevet om betydningen av bryllup i dette landet. Jeg avslutter med et bilde jeg tok utenfor hotellet. Denne bilen, BMW 750 et eller annet er vel også utenfor de fleste nordmenns kjøpekraft. Selv om vi er et av verdens rikeste folkeferd.

Spise ute

I Kina er det mye mer vanlig å gå ut å spise enn i Norge. I dag hadde de ansatt en ny mann på prosess avdelingen. Da skulle de selvfølgelig gå ut for å feire/markere dette, på en kinesisk restaurant. Den restauranten vi besøkte i dag bestod utelukkende av små rom. Her var det ikke som i Europa og andre steder i verden med en stor spisesal. Alle grupper fikk sitt eget chambre separee, enten de ville det eller ei. Hvert land sin skikk.

Bildet er fra middagen i kveld. Dette er noen av de jeg jobber med.

En meget sympatisk skikk i dette landet er at man bestiller masse forskjellig og setter det på et snurrebrett i midten. Da kan man konsentrere seg om sine favoritter, eller man kan prøve mange forskjellige smaker. Her har vi noe å lære.

Forrige søndag så gikk vi (det vi si jeg og en annen fra Norge) på fransk restaurant. Her fikk jeg god biff. Dette hadde jeg savnet. Establisementet var tydelig populært blant vestlige, LOkalet var ganske fullt og det var ingen rene kinesiske selskap.

Foruten den franske restauranten så finnes det også en italiensk en. Her får du god pizza, meget god. Hotellet jeg bor på har også en restaurant som de kaller True West. Klarer dere å gjette fra hvilket land i verden denne maten kommer fra? Det er et Europeisk land øst for Frankrike, schnitzel er ikke så ille med sitron på. (Kanskje man skrur ned forventningene?)

Forrige fredag så ble jeg utsatt for sprøstekt jellyfish, dvs manet. Jeg spurte ikke hva slags manet det var, lijke godt å ikke vite men forhåpentligvis ikke et portugisisk krigsskip. For de som lurer på hvordan det smakte... ingenting, vel, da har jeg prøvd det og. Det er et ordtak: I Kina spiser de alt med bein på og mere til, unntatt bordet
Noe av maten i dag var veldig god. Jeg liker krydret, dvs litt sterk mat. Noen av rettene var akkurat der, grønsaker og kjøtt godt krydret. Ikke noe av dette sære eller søte.
Og for å avslutte: Masseprodusert kinesisk kantine mat liker heller ikke de lokale. Jeg antar at dette er likt over hele verden. Man får hva man betaler for.

Lørdag

I dag er det helg. Som den gode nordmannen jeg er så skal jeg på tur. Utstyrt med kart uten kompass forlater jeg hotellet for en tre timers vandring i Zhangjiagang by. Det blir kun en liten runde.

Etter å ha vært her snart i tre uker har jeg sett mye og gjort meg mange tanker. De bygger hele uka i denne byen og de bygger over alt. De bygger hus, de bygger veier, de bygger parker og de bygger kanaler. Dersom det står noe der fra før så rives det ned. Dersom du er så heldig/uheldig (stryk det som ikke passer) å eie noe som skal rives så blir du kompensert med leiligheter i et nybygg. Ja det er helt riktig, flere leiligheter tre eller flere. På det området der hvor den parken jeg besøkte forrige helg lå, var det tidligere enn landsby. Landsbyen er fjernet og en park i Zhangjiagang har oppstått. For tyve år siden så var dette jordbruksland med noen landsbyer her og der. Nå er det hele enten blitt industriområde eller storby. Det er ikke til å fatte.

Et problemet/utfordring som har oppstått og som faktisk kan bli et stort problem er at det er veldig mange leiligheter som står tomme. De har blitt ofre for spekulanter. Det er bare å håpe at det ikke blir noen boble som sprekker her. Det kan gjøre vondt for noen og enhver. Men det går bra, så lenge vesten kan låne penger for å kjøpe varer fra Kina. Her nede så jobbes det og jobbes det. Ingen holder hviledagen hellig. Jeg kan nesten høre dem: Bli ferdig, bli ferdig for vi har mye å ta igjen. Til slutt er vi alle like.

Lære kinesisk

Jeg har begynt å lære meg kinesisk (dvs. mandarin). Det er ikke lett. Språket har noen lyder jeg aldri har vært borti før. Uttalen er vanskelig. Språket har fire tonafall. Samme ord kan bety 4 forskjellige ting avhengig av dette. Et eksempel er kje (en av uttale variantene er som det norske ordet kje); det kan bety takk, sko, blod eller å slappe av avhengig av tonefallet. Så langt så behersker jeg de enkle ting som hei og hallo, ha det bra etc. Vi får se hvor langt jeg kommer før jeg gir opp.

I går hadde vi besøk av noen fra myndighetene. De kunne ikke et ord engelsk. Vi fikk en fra Jotun til å være tolk. Under møtet begynte de å snakke i den lokale dialekten (språket). Da måtte tolken vår melde pass. Dette er også en stor utfordring. Men det er klart en fordel å kunne snakke litt. Engelsk kan de veldig lite av her. På jobben er det bra blandt lederene og de med utdannelse. Ellers er kunnskapene dårlig. Med det er litt morsomt også å lære seg noe nytt. Når jeg skal begynne å pendle fra Suzhou så kan jeg bruke noe av tiden til å øve meg med sjåføren.

Jeg leste igjennom et notat fra jobben om orden og renhold på området. Jeg ble litt forbauset over at det hadde glass land. Mente de at de hadde mye glass skår? Jeg skjønte fort at det var snakk om grass land. Det hele ble litt komisk, men det er også litt rart. Kinesisk har en slags R i språket sitt.

Det er ikke alt som er fremmed i Kina. Disse blomstene fikk meg til å tenke på den norske sommer. Temperaturen stemmer også, noen og tjue grader er det her nå.