Lære kinesisk

Jeg har begynt å lære meg kinesisk (dvs. mandarin). Det er ikke lett. Språket har noen lyder jeg aldri har vært borti før. Uttalen er vanskelig. Språket har fire tonafall. Samme ord kan bety 4 forskjellige ting avhengig av dette. Et eksempel er kje (en av uttale variantene er som det norske ordet kje); det kan bety takk, sko, blod eller å slappe av avhengig av tonefallet. Så langt så behersker jeg de enkle ting som hei og hallo, ha det bra etc. Vi får se hvor langt jeg kommer før jeg gir opp.

I går hadde vi besøk av noen fra myndighetene. De kunne ikke et ord engelsk. Vi fikk en fra Jotun til å være tolk. Under møtet begynte de å snakke i den lokale dialekten (språket). Da måtte tolken vår melde pass. Dette er også en stor utfordring. Men det er klart en fordel å kunne snakke litt. Engelsk kan de veldig lite av her. På jobben er det bra blandt lederene og de med utdannelse. Ellers er kunnskapene dårlig. Med det er litt morsomt også å lære seg noe nytt. Når jeg skal begynne å pendle fra Suzhou så kan jeg bruke noe av tiden til å øve meg med sjåføren.

Jeg leste igjennom et notat fra jobben om orden og renhold på området. Jeg ble litt forbauset over at det hadde glass land. Mente de at de hadde mye glass skår? Jeg skjønte fort at det var snakk om grass land. Det hele ble litt komisk, men det er også litt rart. Kinesisk har en slags R i språket sitt.

Det er ikke alt som er fremmed i Kina. Disse blomstene fikk meg til å tenke på den norske sommer. Temperaturen stemmer også, noen og tjue grader er det her nå.