Hverdag

Nå har jeg hvert her så lenge at jeg må kunne si at hverdagen har innhentet meg. På turene i Zhangjiagang så har jeg sluttet å bli forundret over alt det rare jeg ser. Nordvest for sentrum i Zhangjiagang har det blitt bygd opp en hel ny bydel, svært areal og mange blokker med plass til minst 100 000 innbyggere. Søndagens tur gikk dit, ca 6 km fra hotellet. Bydelen hadde ikke det yrende liv en kunne forvente. Mange leiligheter står tomme på grunn av boligspekulasjon. Om noen år å har sikkert dette løst seg. Området her er under stadig vekst. Industriparken hvor Jotun ligger er den eneste i området med egen havn. I tillegg har enkelte av de store firmaene sin egen havn.
Jobben går også bra, den bratteste delen av læringskurven er passert. Nå kan jeg fokusere på det jeg egentlig skal gjøre her. Utvikle det videre og ikke bare administrere status quo. Til og med kontoret har jeg klart å ominnrede. I følge enkelte arbeids psykologer så er dette faktisk et lite, men ikke ubetydelig tiltak for å markere endring.
Livet på tredemøllen går også ganske så utmerket. Jeg digitaliserte platesamlingen min før jeg dro, og nå lytter jeg meg gjennom den mens jeg løper. Man må ha en slags rutine på slike ting på et sted som dette. Jeg vil ikke trille på veggen som en ball.
DVD'er, dataspill og bøker er også slikt som får hverdagen til å gå. I tillegg skriver jeg på bloggen og pugger noen kinesiske gloser.
Jeg avslutter dagens tekst med noen bilder fra søndagens tur, tatt fra Nybyen i Zhangjiagang.

I det minste har han parasoll, æresvakten foran kjøpesenteret.Blå himmel og 34 grader, det var en fin søndag å gå tur på. Den dårlige sikten i området skyldes ikke alltid forurensing. Luftfuktighten er kan være så høy at himmelen fylles med dis.