Hjem til jul

Det er stas, hjem til jul. Vi satte alle stor pris på å treffe venner og familie, til og med våre nærmeste naboer fik vi hilse på. De er egentlig ganske koselige så lenge de ikke finner ut hvor gresset er grønnest. En hardfør rase dette her, de er ute hele året.



I Kina kunne vi høste mandariner før vi dro. Treet i hagen vår bugnet, i grunnen ganske eksotisk. Vi spurte vaktmesteren vår, Mark om vi inne spise dem. The oranges are not for eat var svaret vi fikk. Jeg lurer på om noen har høstet dem mens vi har vært borte.

Vi fikk ikke gått på ski denne jula, men vi fikk da drevet med litt vintersport. Gøy på Risenga, først gikk vi på skøyter så en tur i badelandet. Deretter middags invitasjon hos svigers. Mye god mat denne jula også, tør jeg en sjekk på badevekta?

Denne jula var både mine og Hildes forleldre uten andre barn enn oss. Så vi samlet alle fire til et stort julekalas i Sandefjord. Det er ikke noe problem når man har barn som hjelper til. Adrian kutter rødkål.

I år skal vi reise tilbake til Kina før nyttårsaften. Vi skal feire den der sammen med venner og naboer. Barna synes nå livet i Kina er ganske så uproblematisk, ja gøy og spennende er et bedre ord. De klarer å holde på nettverket hjemme samtidig som de får nye venner i Kina. Det verste med det hele er flyturen mellom Sandefjord og Shanghai, spesielt nattflyet til Kina er plagsomt.

Søndagstur

I dag skulle jeg hatt med kamera på søndagsturen. En bil stod midt i veien mens de byttet hjul. En mann krysset kanalen på et stort stykke isopor. Politimenn sov i parken. Utrolig hvor mye det går an å laste på en elektrisk moped.

Ganske nærme huset vårt så holder de på med renovering av et eldre boligområde. Husene blir revet ned og brukt som fyllmasse. Lavhusbebyggelse med smale veier blir erstattet av høyhus og brede avenyer. Antagelig gir dette plass til mange flere folk. Om du får det gamle huset ditt revet så blir du kompensert med en leilighet eller to i et nytt høyhus. I Suzhou bygger de også metro. Noen av husene i nabolaget fikk merke det på en litt ubehagelig måte, det er ikke greit når noen graver under deg i leirgrunnen.

Adrian har begynt med rugby, en sport som på meg virker kaotisk og brutal. Adrian synes det er gøy. Ikke noe nærbilde, de har tannbeskyttere og da ser de så merkelige ut på nært hold.

Fysioterapi

Jeg har nå jevnlige timer hos en fysioterapaut, Mr Eric en spansktalende asiat. Han snakker engelsk med spansk aksent. Min hånd skal få tilbake styrke og mobilitet. Dette krever trening. Etter operasjon og uker med null bevegelse er håndleddet mitt helt stivt og uten styrke. En snodig følelse, jeg vil vinke men hånda vil ikke lystre signalene fra hjernen.

Etter tre uker klarer jeg nå en vinkel på 35 grader mot nesten 90 på den andre hånden. En stor framgang, når utgangspunktet kanskje var 3 grader? Nå klarer jeg også å holde en halvliter i venstre hånd, virkelig en liten seier for meg. Om en 8-10 måneder skal jeg operere ut implantene, da er det på'n igjen. Mr. Eric trøster meg med at da blir det lettere.

I går arrangerte de grillfest i Portland Street, et vellykket arrangement med aktiviter i tillegg til deilig grillmat. Her er noen bilder.

Minner fra Bali

Det jeg fikk med fra vår ferie i Bali var skruer og plater i håndleddet, utrolig uflaks. Vanligvis skal man ikke få så kompliserte brudd ved så små uhell. En bråstopp på en liten traktor(ATV) i jungelen. Hadde jeg hatt riktig grep så hadde dette ikke skjedd. Jeg falt ikke av kjøretøyet engang. En litt underlig vinkel på armen min og store smerter. Det var ingen vei utenom, jeg måtte til sykehus. Vi så ikke lyst på situasjonen når vi ble fortalt at jeg måtte opereres, håndleddet hadde brukket på to steder. Så to dager på sykehus, Prima Medika i Denpasar. Legen som reparerte meg virket dyktig, heldigvis. Dette sykehuset var definitivt ikke for den jevne balineser.

Morsomt så lenge det varte. Vi fikk også sett rismarker, landsbyer og fjell på Bali. En fin tur så lenge det varte. Timene til sykehuset etter uhellet var noen av lengste jeg har opplevd. Litt senere, de gjør meg klar til operasjonen. Dette sjedde 4. oktober. Siden den gang har jeg vært på kontroll, alt er bra. Nå må jeg huske på å trene slik at hånden får tilbake full funksjon. Den kan lett bli stiv resten av livet om man ikke passer på.

Bortsett fra dette så koste vi oss på Bali.

Hull i gulvet do

Jeg kan fremdeles bli overasket selv etter å ha vært i Kina mer enn et år. Her kommer en liten historie fra fabrikken.

Som øverste sjef er det mye man skal ha en mening om. Hva slags type toalett? I Kina er det fremdeles ganske vanlig med "hull i gulvet" do. På fabrikken vår har vi så langt bare hatt skikkelige toaletter. Jotun bygger en ny fabrikk på området vårt. Samtidig skal vi også bygge et nytt og stort dusj/vaske bygg for de ansatte. Da kom denne problemstillingen opp, hva slags type toalett. Etter å ha diskutert i noen runder har vi nå bestemt oss for å innstallere hull i gulvet do i det nye bygget. Vi har hatt noen ulykker på grunn av at noen står oppå doen når de skal gjøre sitt fornødende. Jeg kan skjønne dette, det er ikke lett å holde balansen. Når de nye doene er ferdig så har de ansatte et valg. Skal de bruke nymotens do, eller det hullet de er vant til å bruke? Lang diskusjon før vi kom frem til denne beslutningen, hvilket også er typisk i Kina. Det tar lang tid å diskutere seg frem til enighet.

Barna koser seg skikkelig her.

Bowling og norsk skole

I dag spilte Adrian og jeg bowling sammen med noen amerikanere som har flyttet inn her i Portland Street. Far og sønn (Steve og Nick) er nyinflyttet og vi spilte rollen som erfarne expats. Nick er like gammel som Adrian og går på samme trinn. Adrian og Nick var de to som gjorde det best på Cooper testen.

Bowling er et artig spill. På nabobanen vår var det en kineser, en liten kjukkas som virkelig skulle vise seg frem. Han stilte med topp proff utstyr alt dette for å imponere kjereste og svigerfar eller far. Komisk, vi måtte studere ham litt, han kastet ballen i renna mange ganger. Han har langt igjen, vi var alle bedre enn ham. Mens vi tittet litt på ham så var det noen andre som tittet på oss. Et kinesisk par stod lenge og så på våre prestasjoner. Da det gikk opp for dem at vi hadde lagt merke til deres nysgjerrighet så gikk de.

Adrian gjør global skolen, det er hans store favoritt (NOT) Våre kjære små må følge norsk pensum i helgene, norsk og samfunnsfag. Dette er ikke favoritten, men det må gjøres. Det norske språk må holdes vedlike. I år går det kanskje litt lettere, Adrian og Aurora har brukt sparepengene på å kjøpe seg MacBook Pro.

Den røde posen jeg satte foran ham skal tjene som en liten illustrasjon for en kinesisk tradisjon. En medarbeider på jobben fødte en gutt. For å feire dette så ga hun en slik liten pose til alle funskjonerærene på fabrikken, over hundre poser med sjokolade.

Hjemme igjen?

Denne høsten har det flyttet inn mange nye familier i Portland Street. Nå er alle villaene leid ut. Adrian og Andreas har fått mange nye lekekamerater. Bortsett fra jet-lag så har reisen tilbake til Kina gått greit. Jo mindre barna er jo værre er dette. Først i dag, etter 5 dager har Andreas kommet helt over tidsforskjellen.

Denne sommerferien har vært en av de bedre, hektisk og bra. Hele familen var på tur til vestlandet, Hilde og jeg på tur til Amsterdam. I tillegg fikk vi arrangere konfirmasjonsfest for Aurora med familien.  Huset ble stengt for høsten.

Norske dalfører, jeg er helt objektiv når jeg sier: Det finnes ikke flottere skue.

Snart ferie

Det har flyttet inn to familier fra USA i Portland Street. På søndag spiste jeg lunch sammen med dem og noen andre amerikanere, fra USA. De er noe for seg selv. Kulturforskjellen mellom dem og oss nordmenn er ganske stor. Jeg klarte ikke å henge med på small talken deres. Det blir rett og slett for krevende på mange måter. Jeg fikk nå i alle fall forklart dem hvor Norge ligger. De har ikke alle en klar formening om det, Atlanta er langt unna.

I dag var jeg på terrassen på Zapatas i Suzhou og spiste sissling fachita med en large stella sammen med Morten. Siste kveld Kina på en stund. Nå blir det vestlandsferie med familien, en helg med gamle kompiser og tur til Amsterdam med kona.

Jeg har i et tidligere innlegg skrytt av min i-phone. Jeg må ta dette tilbake. Nå er det andre gangen jeg har hatt alvorlig problem med den. Den er bedre når det gjelder programvaren, men maskinvaren har så langt vist seg å være langt under pari. Det oppnås ikke kontakt med abonnenten, og ingen andre.

Koreansk mat

Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om koreansk mat. Jeg har vært utsatt for hot-pot og koreansk grill. Alt jeg har smakt har enten vært fryktelig sterkt eller helt uten krydder. Begge deler er ikke akkrat slik jeg vil ha det. Nuddelsuppe med isbiter stiller i en klasse for seg. Der deltar ikke jeg.

Koreansk grill eller hot-pot er en sosial måte å spise på. Maten tilbredes på midten av bordet etterhvert som måltidet skrider frem.

Om man ser nøye på bildet så ser man at bordet er lavt, man må sitte på huk eller i skredderstilling. Gamle meg er for stiv for dette, litt ubehag hører til når man blir utsatt for nye kulturer.

Teknologi

Nå prøver jeg noe nytt. Jeg sitter i 18. etasje på et hotel i Busan, Korea. Mine Koreanske kollegaer har oppgradert meg til klubben. Kanskje de gjorde det som et plaster på såret siden jeg måtte spise middag alene i dag. Jeg er egentlig bare glad til, internasjonal buffet slår koreansk mat any day. Desuten var jeg litt sliten, det kan være greit å være for seg selv en kveld.

Mens jeg holdt på å bla i en bok: Scandinavian Photographers 2001. På nabo bordet sitter det noen nordmenn, aksenten er ikke å ta feil av. De er også de mest ivrige på last call. Da slo det meg at jeg skulle prøve den nye telefonen min til noe nytt.  Denne bloggen er skrevet med min telefon, teknologien er fantastisk, nesten. Jeg savner tastaturet dog, mer knot på en telefon. Desuten har telefonenen noen begrensninger i Kina. Min neste oppgave blir å få brukt telefonen til dette innenfor The great firewall.

Expat blues

Andreas på klassetur, foran en pagode.

I dag dro Hilde og barna hjem til Norge. Jeg skal være gressenkemann i 3 uker. De tre ukene går nok fort. Mens jeg er her skal Aurora på en ukes rideleir på verdens ende og Adrian har en uke med fotballskole arrangert av Arsenal. Andreas skal feire bursdag med de norske vennene sine. Kanskje været hjemme har blitt bra til da? Nå har ihvertfall sola kommet hit. Juni i Suzhou har vært våt, mye regn. Vi har ikke brukt bassenget mye. Men i går og i dag har jeg tatt meg noen lange svømmeturer.

I de siste ukene har vi fått oppleve det som er det minst trivelige med å være utestasjonert. Folk flytter, når man har blitt godt kjent så reiser de hjem. Aurora hadde det spesielt tøft, to av hennes beste venner reiste hjem til England. Jentene grein skikkelig. Det var mindre stas å reise hjem nå enn til jul. Fra høsten blir vi eneste norske familie på området, men til høsten er alle husene leid ut. Da blir det mer liv her. Det siste året har en tredjedel av husene vært tomme.

Andreas rakk også å arrangere bursdag før han dro. Her er et bilde:

Om noen skulle lure: Pagoden er skjev. Den ligger på toppen av Tiger Hill, en av Suzhous mest besøkte attraksjoner.

Bakterier i øret

På bildet ser dere Aurora stolt som en hane med ny saxofon. Dette var konfirmasjonsgaven fra farmor og farfar. Vi kjøpte den i Shanghai forrige helg. Vi hadde  jobbet en stund for å få til dette. Det var en stor utfording å finne den ene butikken i Shanghai området som selger ordentlige musikk instrumenter med kvalitet.
Heldigvis gikk det også an å prute her. Hilde har blitt god til dette, hun er mye flinkere enn meg.

I Shanghai gikk også hele familien på akrobatshow. Det var flott. Jeg har aldri sett noe så bra. Vi lurte litt på om barna ville sette pris på dette, 100 minutter med akrobater kan bli litt mye for en åtteåring med nudder i fua. Det gikk vedlig bra, barna satt stille under hele forestillingen. Artistene var meget dyktige og koreografien var fantastisk.

Her et bilde av en oppgradering de har gjort på huset vårt.

Forrige helg var Hilde og jeg på et Charity Ball arrangert av skolen for forledre og lærere. Free flow of beer and wine; ikke av høyeste kvalitet riktignok. Det var en artig opplevelse. Mens vi spiste arrangerte de lotterier og andre spill, alt til gode formål. På ballet skulle vi være skikkelig pyntet til trengsel så jeg hadde for anledningen fått sydd meg en ny smoking hos en skredder i Suzhou. I dag var vi også på åpning av en kunstutsilling, vin og kanapeer. En utstillingen arrangert av skolen, kun de beste elev arbeidene i hvert trinn ble stilt ut. Våre barn hadde minst et arbeide hver der. De var meget stolte av det.

På søndag måtte jeg gå til legen, ubehaget i mitt høyre øre ville ikke gi seg. Legen, en kineser, kunne vifte med en Ph.D. fra et fransk universitet. Han brukte i alle fall mindre enn 2 minutter på å konstatere enn infeksjon i øret. Antibiotika i form av dråper og piller ble foreskrevet. I morgen hører jeg kanskje på begge ørene igjen.

Helt til slutt et stemningsbilde fra Suzhou. Trærne her er meget fargerike. 

Hong Kong

Dette er ikke Kina som jeg kjenner det. Når jeg går rundt her så er det akkurat som om å være i en gammel gangsterfilm med handling fra Chinatown. Denne byen er helt anderledes enn alle de andre byene i Kina jeg har besøkt. Hong Kong er mer spennende. Byen er som en salatbolle av kulturer. Kanskje vi kan sende en takk til det Engelske imperium.

Min kinesiske kollega spiser engelsk toast og sier at han spiser typisk Hong Kong food. Det er i hvertfall ikke kinesisk. (Fra mainland China som han uttrykker det) Vi gikk en runde for å finne en typisk lokal restaurant, det tok litt tid. Her har du et stort utvalg av andre kjøkken, et slik utvalg finner man ikke ellers i Kina.

Det er dessuten masse annet som er forskjellig her, ting som er vanskelig å beskrive uten å kritisere styresettet i resten av Kina. Her har alle vesentlig større frihet. Hong Kong er et annderledesland i Kina.

Dessuten: De kjører på den andre siden av veien, politiet er bevæpnet og de har to etasjers busser. AirCon er stilt inn minst 3 grader lavere, jeg fryser skikkelig innendørs. I morgen må jeg kle meg skikkelig.

Tur til ørkenen.

I fjor feiret jeg ikke 17.mai sammen med familien, det skal jeg heller ikke gjøre i år. Jeg har dratt til Dubai på opplæring. Jotun skal åpne en ny fabrikk for pulvermaling. Både produskjon og marked er forskjellig fra vanlig flytende maling. For de som lurer på hva pulvermaling er, les her.

Familien hjemme i Suzhou har da heller ikke tenkt å feire stort, kanskje det blir tid til en liten markering? I Kina er det hverdag med skole og aktiviteter som vanlig. Det blir ikke tid. I Shanghai skulle den norske klubben arrangere barnetog og andre festligheter på lørdag 14. Norge står ikke høyt i kurs, så den norske kontigenten var ikke velkommen overalt. Det er vel en belastning for en kineser å bli sett sammen med masse norske flagg.

Dulwich arrangerte internasjonal dag denne dagen og dette arrangementet fikk forrang for oss. Hilde hadde skaffet masse brosjyrer og bøker fra konsulatet. De var hjelpsomme og vi fikk mye materiell. På denne dagen skulle alle nasjoner som er tilstede på skolen presentere seg selv og selge mat spesialiteter fra sitt land. Den norske boden (dvs Hilde, Prapatsorn og barna) prøvde å selge vestlandslefse. Det var ingen stor suksess. Vi har nå (heldigvis for meg) kjøleskapet fullt. Aurora og hennes apprentice team hadde mye større lykke med salg av marshmallows dyppet i sjokolade.

Finanskrisen rammet Dubai ekstra hardt. De har ennå ikke helt kommet seg. Denne bilen er fotografert utenfor Det Amerikanske Universitet i Dubai, kanskje den er til salgs?

Et år

Nå har jeg vært i Kina i et år. Nå har vi tilpasset oss livet her. Vi skal reise til Norge til sommeren og tilbake hit til Kina i August. Ingen spørsmål. Aurora og Andreas har gode lekekamerater som de leker med i helgen. Lek for tenåringsjenter er: gå på shopping. Adrian var på fotballturnering i Shanghai på lørdag.

I går åpnet svømmebassenget. Når temperaturen passerer 30 er det deilig. I dag var luft=34 grader og vann=22 grader. Jeg har mosjonert i bassenget både i går og i dag. Svømming er den form for mosjon jeg liker best. Sykling er også greit. Det er lett å sykle her, det finnes ikke bakker. Problemet er at jeg ikke tør å sykle fort, trafikken er for uoversiktlig til det. Turen på sykkel blir mer som en opplevelses tur. Når jeg sykler og ser meg om så tenker jeg på en gammel barnesang; hahaha nå må jeg le, det er så mye rart å se. Det kan være en gammel mann som har forvillet seg midt ut i et trafikkert kryss, en mann som har lastet mopeden sin alt for full, studere veiarbeidere, se hvor fort skyskraperene reiser rundt oss ...

Andreas og nabogutten leker i vannet, de er jevngamle

Adrians sitt fotball lag. Den høye personen med solbriller er treneren. Laget har også sin egen drakt, blå skjorte og bukse. Sports for Life Suzhou er navnet på laget. Det var tunngt for dem i går, over tretti grader og ingen innbyttere. De fikk virkelig kjørt seg.

Andreas sitt søppelmonster, prosjekt på skolen.

Arbeidernes dag

Denne helgen skal vi tilbringe hjemme i Suzhou. Barna var lei av å se på severdigheter, ingen hager, templer eller Budda statuer. De fikk en liten overdose etter turen til Beijing. Det blir en sløv helg. Hadde vi vært hjemme hadde vi vært i full gang med hagearbeide eller oppussing. Guttene kjeder seg litt på en dag som denne. Det er fint inne på compounden, med den setter noen begrensninger. Vi er ikke like mobile her, det er ikke like lett å finne på noe spontant. Om noen dager så åpner svømmebasenget, det blir stas.

Aurora er større, hun kan ta bussen for å besøke sine venner. Skolen har startet en klubb dette semesteret, den er basert på TV-serien The Apprentice. Hun fikk et lite sjokk. I Norge hadde dette vært utenkelig, det hadde vært for tøft for de søte små. De er delt inn i grupper og Aurora brukte mange timer på lørdag sammen med gruppen sin for å forbrede neste prøvelse. Hver gruppe har fått sin oppgave og de skal fremføre verket sitt foran en stor forsamling, resten av senior school.

Transporten er sikret

Vi er så heldige å ha egen sjåfør her i Kina. Han har jobbet for oss siden juli. Han jobber mye. Han blir brukt minimum 6 dager i uka, og noen ganger trenger vi ham på søndag også. Til gjengjeld har han også mye fri innimellom. Totalt sett jobber han mindre enn de fleste, men arbeidstiden hans er uforutsigbar. Jeg spurte personalavdelingen om arbeidstiden hans, jeg fikk til svar: Flexible hours. For to uker siden fikk jeg beskjed fra personal, han hadde sagt opp og vi måtte finne en ny. Så langt har jeg intervjuet 11 kandidater, kun 3 var akseptable. Ingen av dem takket ja til tilbudet de fikk, de ble alle tilbudt noe bedre et annet sted. I dag fikk jeg heldigvis beskjeden, vår sjåfør fortsetter. Riktignok med en esktraordinært lønnsøkning.

Vi får ikke lov av Jotun å kjøre selv i Kina. Nå har trafikken vistnok blitt bedre de siste årene men det er fremdeles mye skrekkelig oppførsel å se på gater og veier. Sitte på med en drosje er også en risikosport. En av kandidatene kjørte nå drosje. Han ønsket seg en jobb med mindre jobbing, nå hadde han 17 timers arbeids dag. Heldigvis så jobber de ikke hver dag. Er du heldig var gårsdagen en fridag og vakta hans har akkurat begynt. Ingen av disse menneskene inkludert vår nåværende sjåfør kan noe særlig Engelsk. Det er da bra at kinesisken til Hilde og meg har kommet på et nivå hvor vi kan si rett frem, høyre og venstre. Vi er veldig fornøyd med han sjåføren vi har. Han kjører pent og han er godt kjent.

I morgen skal jeg levere inn passene våre. Det har snart gått ett et år og oppholdstillatelsen skal fornyes.

Her to bilder fra forrige helg. Aurora er sammen med en hun har blitt kjent med på skolen her.

Andreas har fått seg en sint fugl.

Sommeren er kommet

I dag kunne jeg sitte på terassen å nyte kaffe og kake. Temperaturen i dag nådde 26 C. Her er våren kort. I løpet av noen få uker har temperaturen steget med 20 grader. Den siste dagen i barnas ferie ble brukt i Suzhou Amusement Park. Det er mange mennesker i Kina. På en søndag med fint vær så samles de i fornøyelses parkene. Vi stod timesvis i kø for å kjøre noen få turer i berg og dal bane,  been there done that. Nå går vi ikke dit igjen. Kineserne er ikke alltid like flinke til å kopiere. Denne parken er langt unna nåvet i Disneyland, selv om de hadde A small world og Jack Sparrow.

Besøket vårt i Beijing i begynnelsen av uken var mye mer vellyket. Her er noen bilder.

Kontraster

I Kina er prisveksten stor, mange klarer ikke å henge med. Dette får konsekvenser. De siste årene har mange mennesker kommet seg ut av fattigdommen. I det siste har prisveksten vært så stor at inntektene for mange grupper ikke klarer å henge med. De som er i fast jobb, de er heldige. Det er mangel på arbeidskraft i dette landet. I dag skulle 10 nye operatører begynne hos oss. Etter noen få timer stakk de. Jobben passet dem ikke, de hadde vel fått et bedre tilbud et annet sted. Dersom lønnsveksten er like stor som nå så tar de igjen Norge på 25 år. Den mest arbeidsintensive industrien flytter da også ut av Kina til lavkostland som Vietnam og Indonesia.

For funskjonærer er forskjellene til enda mindre, om 15 år har de samme nivå som hjemme i Norge.

I morgen starer qingming festivalen. Barna har fri en uke fra skolen, jeg har to dagers fri. Vi skal til Beijing for å se på severdigheter samt slappe litt av, flott hotel egen guide og bil med privatsjåfør. Siste dag på skolen var uniformsfri, med en betingelse. De måtte kle seg ut som en supporter. Her er et bilde av de håpefulle, tatt i morges. Andreas er en røvergutt, i gang med å lage kaninører på Aurora. Apropos kaniner: Adrian er født i kaninens år som egentlig skal være harens år. Kaniner og harer er nesten det samme, så i vesten har hare blitt til kanin.

Konfirmasjon

På lørdag så bakte jeg muffins. Dette var første gang jeg har bakt kake på virkelig lenge. Hilde og barna var litt skeptiske, de måtte prøvesmake både en og to stykker før de var godkjent. Muffinsene var til kirkekaffen etter Auroras konfirmasjon.

I dag var den store dagen, Aurora nettkonfirmanten. Hun gjorde alle forbredelser til konfirmasjonen på nettet, åtte innleveringer. Om hun hadde villet  kunne hun også ha deltatt på en konfirmasjonsleir i Malaysia, for alle norkse konfirmanter i det fjerne østen.  

På bildet mottar hun velsingnelsen av sjømannspresten. Hun var eneste konfirmant i dag. Hun var virkelig i sentrum. Et lite lag holdt vi også etterpå, kinesisk mat. En ganske så anderledes konfirmasjon enn det hennes norske venner har. Detet blir et minne for livet. I dag fikk vi også skikkelig vår, 18 grader og blå himmel. Trærne blomster så fint her nå. En fin ramme for konfirmanten. Ny kjole hadde hun også fått sydd seg for anledningen,  flott jente. 

Ingen av barna hadde deltatt i en konfirmasjon før. De viste ikke helt hva dette gikk ut på. Når guttene etterhvert skjønte at det også fulgte gaver med, da ble det hele plutselig veldig interessant. Nå kan de ikke lenger vente til det er deres tur. 

Koffeinfri kaffe

Dagens innlegg kan være en liten hyllest til moderne teknologi. Jeg har kjøpt meg en kaffemaskin, en slik moderne en som bruker kapsler. Den er veldig enkel i bruk, fyll på vann, sett i en kapsel  og trykk på en knap. Så, vips får jeg en kopp med deilig kaffe. Denne maskinen var ikke veldig enkel å anskaffe, kun en butikk i hele Shanghai og ingen rundt Suzhou selger den. Prisen viste seg også å være høyere enn hjemme i Norge.  Hva gjør man ikke for litt god kaffe?

Dette er symptomatisk for livet i Kina. Mye transport, for å få tak i det man er vant til fra Norge må mange butikker besøkes. Disse butikkene ligger heller ikke ved siden av hverandre.

Når man kjøper en slik kaffe maskin så følger det med mange forskjellige typer kaplser, også koffeinfri. Mens jeg skriver på dette innlegget så nyter jeg en god kopp koffeinfri kaffe. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det. Faktum er at denne koffeinfrie kaffen er mye bedre en mye annen kaffe jeg har smakt, det er mye dårlig kaffe som blir servert rundt omkring. Detet blir en liten hyllest til moderne teknologi. De klarer å trekke ut koffeinen uten å ta med seg for mange av smaksstoffene. Men kaffe laget på kapsler med koffein er dog bedre. En annen fordel med denne kapsel maskinen er at man kan ha forskjellig kaffe fra gang til gang, større variasjon.

Jeg avslutter dagens innlegg med noen bilder fra Suzhou. Ingen bilder av kaffe maskinen, George Clooney tar seg mye bedre ut enn meg sammen med den.

I Suzhou så har mange pensjonister jobb som gatefeier/gartner for å spe på pensjonen (som er lav). Arbeidet er ikke hardt, det virker som om de gamle også setter pris på det sosiale som følger med et slikt arbeide.

Det siste bildet er fra et sykkel-verksted. Vi fikk reparert vår elektriske moped her.

Samfunn i endring

Min barn lurer på hva pappa gjør på jobben. Hva er egentlig arbeidsoppgavene til en sjef? Sitter jeg på kontor hele dagen? Jeg forklarer dem alt hva som skjer på fabrikken, og hvordan jeg er involvert i alle disse prosesser og hendelser.

Noe av det jeg gjør synes de er rart, skal pappa lære bort orden og renhold? På fabrikken har vi hatt en innleid selskap som står for vask av lokalene. Jeg har lenge klaget over deres dårlige jobb. Skrivepultene er støvete, tykke lag med møkk på toppen av skapene. Jeg var ute på en tredagers tjenestereise. Da skulle de prøve å gjøre et inntrykk på meg. De bestemte seg for å olje de gulvene de trodde var laget av tre. Det ble et skrekkelig søl, og folk skled bortetter laminat gulvet og ramlet i gulvoljen. Nå har vi bestemt oss for å ansette vår egen bøtteballett, og de skal få skikkelig opplæring. Det samme opplever vi hjemme, vi må også lære opp hushjelpen vår til å vaske.

De fleste kinesere som er over 35 år har vokst opp i fattigdom. Det er bare 30 år siden at Kina åpnet opp økonomien sin. Mange av mine medarbedere ser opp til Mr. Deng på grunn av det. De har fått det mye bedre. De økonomiske reformene startet i Guangdong. For 20 år siden var området rundt Shanghai bare jordbruksland. Folk var fattige og bodde i enkle hus. Tankesettet til kinesere endrer seg ikke like fort som samfunnet. Jeg tror at dette er grunnen til mange av de pussighetene vi opplever. Noe av dette er morsomt og noe krever litt tilvenning.

Trafikken er et annet godt eksempel, i løpet av kun få år så er byene blitt full av biler og mopeder. Det tar tid før alle vet å oppføre seg i trafikken. Her  kjører man mot kjøreretningen, fotgjengere valser over motorveien for å krysse den og sikkerhets sele er fremmedord. Kinesere er ikke vant til dette, de oppfører seg som om de er alene. Byplanlegging i Kina har så lang vært inspirert fra USA, store avstander så det er bil som gjelder. Dette er heldigvis også i endring. Shanghai har fått et veldig bra Metro nettverk, til og med i Suzhou bygger de linjer. Den første åpner til høsten.

Team building

Noen vil kalle det ferietur med jobben. Det kan også kalles sosialisering. En dag arbeidsmøte og en dag for å se på severdigheter. Det er en grei måte for meg å bli kjent med mine medarbeidere. Vi omgås ikke privat. Dessuten er det den måten det gjøres på her. When in Rome ...

Vi tok fly til denne byen, 宜昌 YiChang. Fine klippeformasjoner og verdens største demning. Om sommeren er det fullt av turister her som tar elvecruise. Nå var det heldigvis nesten bare oss. Alt i alt en vellykket tur. Det er lettere å konsentrere seg om de mer langsiktige oppgaver når man reiser bort. Til slutt et bilde. Vi var litt uheldige med været, tåkeskyer, litt regn og bare fem grader.

Det har vært meget hektisk på jobben siden vi kom tilbake fra ferien vår. Vi forbreder 5S sertifisering, teambuilding og besøk til Jotun fabrikken i Guangzhou. Der har de fruktrær inne på fabrikk området. Nå er mangoen moden og kan nytes i pausen.  Mango gror ikke hos oss i Shanghai området, men vi kan kanskje ha noen andre frukt trær. Fabrikkområdet vårt er stort med mye grønt innimellom. Noen har palmer her, med det er egentlig for kaldt. Nå i vinter har de pakket dem inn for de ikke skal fryse. 

Sydhavs paradis

Filippinenen er vel verdt et besøk. Dette er et sydhavs paradis. Stranden på Boracay, White Beach har i flere kåringer havnet blandt de 10 beste i verden. Hvit sand i over fire kilometers lengde, passe full av koreanere, russere, kinesere, nordmenn, svensker, japanere, briter og andre foleslag. Det var faktisk overraskende hvor mange turister det var på den lille øya, over 70000 stykker. Dog ikke like folksomt som på Kanariøyene. En av de ting som gjør Filippinene attraktiv er det faktum at her er det lett å finne en bortgjemt strand som du kan ha for deg selv.

Mens jeg var her så dykket jeg og de to eldste barna for første gang. Først en tur i et baseng for å venne seg til utstyret. Deretter så halte vi oss ned en line i sydhavet til 8.4 meters dybde for å se på fiskene. Dette var en fantastisk opplevelse. Ganske slitsomt før jeg klarte å slappe av, pusting under vann tar litt tid å mestre.  Instruktøren vår var fra Sveits, han reiser verden rundt som dykkerinstruktør.

Andre aktiviterer: Kjøre rundt på ATV for å besøke severdigheter. Bildet under er fra øyas høyeste punkt, flott utsikt.

Mot slutten av turen så skulle vi besøke en kollega fra Norge, Julianita. Hun har et hus i Iloilo. For å komme dit måtte vi kjøre gjennom hele naboøya. Den er vesentlig større enn Boracay. Turen skulle ta 4 timer, men på grunn av kraftig regn tidligere i uka kom vi ut for flom. Vi ble kraftig forsinket. Bildet under er tatt fra bilvinduet i fart.

Der ble vi tatt godt i mot av Julianita og hennes søster. Her har de stilt opp utenfor Julianitas hus til ære for fotografen, et flott hus i et av byens bedre strøk. Vi fikk en tur på Iloilo museum og en kjøretur rundt i byen.

Forbredelse til ferie

Det har vært en hektisk innspurt før kinesisk nyttårs feiring. Innspurten ble avbrutt av annual dinner og strømbrudd. Annual dinner er en viktig begivenhet for kinesere. Mange firmaer har det, man feirer seg selv i perioden mellom de to nyttårsfeiringene. På et slikt arrangement så kreves det mye av sjefen. Løpe hinderløp med grisemaske med en lett kinser-snuppe på ryggen for så å spise kake og drikke øl så fort man kan. Det hele til stor jubel fra salen. I tillegg til tale til de ansatte og den uungåelige karaoken. Mange ansatte hadde øvd lenge for å bidra til en vellykket kveld. Det hele ble meget vellykket, vi koste oss stort.

Nå har vi akkuratt ankommet Filipenene. Vi var litt engestelige, et spesielt klima fenomen har satt sitt preg på området den siste tiden.

Jeg tok noen bilder fra øya. Andre har mye større utfordringer enn Jotun på sine anlegg.