
Jeg har nå begynt å lære meg navnene på de jeg skal jobbe med. I dag ble også alle tilganger til diverse nye datasystemer også ordnet ferdig. Jobb PC'en er klar til dyst, den er nå bare avhengig av at brukeren vet å utnytte alle dens muligheter. I alle fall klarte jeg å legge inn en reiseregning slik at jeg kan få tilbake mine personal expenses. Jeg har ennå hverken oppholds eller arbeidstillatelse, så dette blir utbetalt i kontanter.
Fra og med i morgen overtar jeg ansvaret formelt for hele altet. Robert (min forgjenger) skal bli her til og med fredag. Innenen den deg er forhånedtligvis alt praktisk ordnet, slik at jeg ikke får noen unødvendige hickups.
Mine medarbeidere har så langt gitt et meget godt inntrykk. I lunsjen i dag kom en mann, som jeg ikke husker navnet på (en av de nesten 300 i organisasjonen jeg har ansvaret for), han satte seg ned og begynte å prate med den lille engelsken han kunne. Vi fikk presentert oss for hverandre og han fikk sagt at hadde giftet seg for 2 uker siden og at kona var hjemme. Hjemme for ham var langt av gårde. Mange av arbeiderene bor egentlig langt av gårde. Kone og barn ser de sjelden, er de heldige en gang i måneden. De som rapporterer til meg samt de fleste andre mellomledere er brukbare i engelsk. Litt problem med uttalen her og der men det blir man vant til. I følge Robert må jeg passe meg slik at jeg ikke tar etter dem, The Norwegian Accent er tross alt bedre (for oss fra Norge ihvertfall).
Haha, sa du sånn pappa. Nå må du gjøre det Hong, og nå må du gå dit njauging: P Het de kinesiske navn?
SvarSlett