Guangzhou og Norsk Kulturell Aften

Kina er et stort land. Avstandene er store, det finnes områder i dette landet som har lavere befolkningstetthet enn Norge.
I Guangzhou ligger det en annen Jotun fabrikk. Dit skulle jeg på besøk. Turen tar omtrent 150 minutter med fly, rett i retning sydvest. Byen ligger meget nærme Hong Kong. Jeg skal ikke skrive mye om denne byen annet enn at Shanghai er som et paradis på jord i sammenligning.
Neste stopp var da heldigvis Shanghai, hvor jeg (og endel andre pingviner) var invitert på Norsk kulturell aften. EXPO 2010 har en stor konsertsal, med plass til ca 2300 tilskuere. Der satt jeg sammen med Gimpen; krompen og Giske følger hverandre som skygger på denne type arrangementer. Det hele var i grunnen en minneverdig opplevelse selv om ikke all musikk var like tilgjengelig. Moderne klassisk musikk av Tan Dun, en kinesisk komponist, trenger øvelse også for publikum.
Innen jeg forlot Shanghai rakk jeg å bestille meg dress, bukse og fire skjorter hos en skredder. Det hele kom på den svimlende sum av CNY 1500 (NOK 1350), atskillelig billigere enn et par med ECCO sko fra butikken i nabobygget.

Jeg har tidligere skrevet om betydningen av bryllup i dette landet. Jeg avslutter med et bilde jeg tok utenfor hotellet. Denne bilen, BMW 750 et eller annet er vel også utenfor de fleste nordmenns kjøpekraft. Selv om vi er et av verdens rikeste folkeferd.

Spise ute

I Kina er det mye mer vanlig å gå ut å spise enn i Norge. I dag hadde de ansatt en ny mann på prosess avdelingen. Da skulle de selvfølgelig gå ut for å feire/markere dette, på en kinesisk restaurant. Den restauranten vi besøkte i dag bestod utelukkende av små rom. Her var det ikke som i Europa og andre steder i verden med en stor spisesal. Alle grupper fikk sitt eget chambre separee, enten de ville det eller ei. Hvert land sin skikk.

Bildet er fra middagen i kveld. Dette er noen av de jeg jobber med.

En meget sympatisk skikk i dette landet er at man bestiller masse forskjellig og setter det på et snurrebrett i midten. Da kan man konsentrere seg om sine favoritter, eller man kan prøve mange forskjellige smaker. Her har vi noe å lære.

Forrige søndag så gikk vi (det vi si jeg og en annen fra Norge) på fransk restaurant. Her fikk jeg god biff. Dette hadde jeg savnet. Establisementet var tydelig populært blant vestlige, LOkalet var ganske fullt og det var ingen rene kinesiske selskap.

Foruten den franske restauranten så finnes det også en italiensk en. Her får du god pizza, meget god. Hotellet jeg bor på har også en restaurant som de kaller True West. Klarer dere å gjette fra hvilket land i verden denne maten kommer fra? Det er et Europeisk land øst for Frankrike, schnitzel er ikke så ille med sitron på. (Kanskje man skrur ned forventningene?)

Forrige fredag så ble jeg utsatt for sprøstekt jellyfish, dvs manet. Jeg spurte ikke hva slags manet det var, lijke godt å ikke vite men forhåpentligvis ikke et portugisisk krigsskip. For de som lurer på hvordan det smakte... ingenting, vel, da har jeg prøvd det og. Det er et ordtak: I Kina spiser de alt med bein på og mere til, unntatt bordet
Noe av maten i dag var veldig god. Jeg liker krydret, dvs litt sterk mat. Noen av rettene var akkurat der, grønsaker og kjøtt godt krydret. Ikke noe av dette sære eller søte.
Og for å avslutte: Masseprodusert kinesisk kantine mat liker heller ikke de lokale. Jeg antar at dette er likt over hele verden. Man får hva man betaler for.

Lørdag

I dag er det helg. Som den gode nordmannen jeg er så skal jeg på tur. Utstyrt med kart uten kompass forlater jeg hotellet for en tre timers vandring i Zhangjiagang by. Det blir kun en liten runde.

Etter å ha vært her snart i tre uker har jeg sett mye og gjort meg mange tanker. De bygger hele uka i denne byen og de bygger over alt. De bygger hus, de bygger veier, de bygger parker og de bygger kanaler. Dersom det står noe der fra før så rives det ned. Dersom du er så heldig/uheldig (stryk det som ikke passer) å eie noe som skal rives så blir du kompensert med leiligheter i et nybygg. Ja det er helt riktig, flere leiligheter tre eller flere. På det området der hvor den parken jeg besøkte forrige helg lå, var det tidligere enn landsby. Landsbyen er fjernet og en park i Zhangjiagang har oppstått. For tyve år siden så var dette jordbruksland med noen landsbyer her og der. Nå er det hele enten blitt industriområde eller storby. Det er ikke til å fatte.

Et problemet/utfordring som har oppstått og som faktisk kan bli et stort problem er at det er veldig mange leiligheter som står tomme. De har blitt ofre for spekulanter. Det er bare å håpe at det ikke blir noen boble som sprekker her. Det kan gjøre vondt for noen og enhver. Men det går bra, så lenge vesten kan låne penger for å kjøpe varer fra Kina. Her nede så jobbes det og jobbes det. Ingen holder hviledagen hellig. Jeg kan nesten høre dem: Bli ferdig, bli ferdig for vi har mye å ta igjen. Til slutt er vi alle like.

Lære kinesisk

Jeg har begynt å lære meg kinesisk (dvs. mandarin). Det er ikke lett. Språket har noen lyder jeg aldri har vært borti før. Uttalen er vanskelig. Språket har fire tonafall. Samme ord kan bety 4 forskjellige ting avhengig av dette. Et eksempel er kje (en av uttale variantene er som det norske ordet kje); det kan bety takk, sko, blod eller å slappe av avhengig av tonefallet. Så langt så behersker jeg de enkle ting som hei og hallo, ha det bra etc. Vi får se hvor langt jeg kommer før jeg gir opp.

I går hadde vi besøk av noen fra myndighetene. De kunne ikke et ord engelsk. Vi fikk en fra Jotun til å være tolk. Under møtet begynte de å snakke i den lokale dialekten (språket). Da måtte tolken vår melde pass. Dette er også en stor utfordring. Men det er klart en fordel å kunne snakke litt. Engelsk kan de veldig lite av her. På jobben er det bra blandt lederene og de med utdannelse. Ellers er kunnskapene dårlig. Med det er litt morsomt også å lære seg noe nytt. Når jeg skal begynne å pendle fra Suzhou så kan jeg bruke noe av tiden til å øve meg med sjåføren.

Jeg leste igjennom et notat fra jobben om orden og renhold på området. Jeg ble litt forbauset over at det hadde glass land. Mente de at de hadde mye glass skår? Jeg skjønte fort at det var snakk om grass land. Det hele ble litt komisk, men det er også litt rart. Kinesisk har en slags R i språket sitt.

Det er ikke alt som er fremmed i Kina. Disse blomstene fikk meg til å tenke på den norske sommer. Temperaturen stemmer også, noen og tjue grader er det her nå.

Søndagstur

I dag bestemte jeg meg for å bytte ut tredemølla med en søndagstur. Målet for turen var en større park et stykke unna hotellet. Nå fikk jeg virkelig sett byen og den imponerer meg, her har de demonstrert skikkelig byplanlegging. Den har mange små grønne lunger. Bildet til venstre her fra et slik liten park, rett ved hotellet. Alle gater er brede med gang og sykkelvei på begge sider. Rabattene er godt beplantet med trær, busker og blomster, skikkelig flotte alléer er det blitt.

Som dere ser av bildet var det gråvær idag også, en og annen liten reinbyge ble jeg også utsatt for.
Det er en del pussigheter her, bildet dere ser til høyre viser en liten politibu. Det står en slik en på mange gatehjørner. I dag var alle tomme. De bruker mye trafikk konstabler for å dirigere trafikken. De brukes vel som varmebu når vinteren setter inn.
Når jeg er ute å går må jeg være forsiktig. Trafikken her er kaotisk. Forleden dag traff jeg på en kollega fra jobben, han hadde kollidert og måtte gå hjem. Politiet skulle etterforske hendelsen og skrive rapport før han kunne få bilen sin igjen. Selv på gang og sykkelveiene må man være forsiktig. Det virker som om de fleste har byttet ut tråsykkelen sin med en elektrisk moped. Den går fort og den går stille. Hele familien kan være på tur i en slik en. Det meste jeg har sett er far, mor og to barn kjørende rundt på en slik elektrisk moped. I dag så jeg også mor med to barn. Det ene barnet lente hodet sitt på styret og sov mens mor kjørte rundt. Det fikk jeg dessverre ikke tatt bilde av.
Når jeg skulle ta neste bilde fikk jeg bedre tid på meg. Denne lekteren gikk ikke fort, og det var kanskje like bra. Jeg har nå vært her snart to uker, slike ting forbauser meg ikke lenger. De gjør ting på sin måte her. Jeg er sikker på kapteinen her hadde en slags kontroll, ikke første gang han tok denne turen.

Etter ca en times gange kom jeg frem til parken. Et skikkelig flott og stort anlegg. På veien tilbake så fant jeg Pizza Hut, så nå har jeg enda et sted til å spise. Jeg gikk også forbi et Iberian Steak house, men da gikk bort for ta stedet i nærmere øyesyn så hadde de stengt det for godt, synd. Folk her skjønner seg kanskje ikke på skikkelig mat? Det er ingenting som er bedre enn en skikkelig biff med det riktige tilbehøret. Jeg avslutter med noen bilder fra parken.

Housespotting (i Suzhou)

Jeg har denne lørdagen og forrige lørdag sett på hus i Suzhou. En del forskjellige hus ikke langt fra skolen barna skal gå på. Vi har endt opp med hus i en compound som heter Portland Street som ligger her. Husene er amerikansk inspirerte og av bedre kvalitet enn de fleste andre hus vi har sett på. De er riktignok litt mindre i denne compounden enn andre men vi synes de er mer trivlelige. Det skyldes kanskje rett og slett at de er mer like de husene vi er vant med fra Norge. Men huset er stort nok for oss. Alle barna får hvert sitt soverom, stue spisestue og kjøkken samt et arbeidsrom.
Legger også ved et bilde av selve huset. Hele området skal liksom være en amerikansk forstad. På området er det selfølgelig også en liten kirke.

Jeg tok en mengde med bider av de husene vi så på for at de hjemme også skulle få mene noe. (Picasa) Hver gang jeg tok frem kamerate så løp eiendomsmegleren avgårde. Det hele ble nesten litt komisk. De fikk etterhvert grep på min modus operandi og ventet med å følge på til etter at jeg var ferdig med å knipse.

Om noen tror vi skal leve et luksus liv her nede så er ikke det helt riktig. Jeg har vært her nede nå snart i 2 uker og sett hvordan de som virkelig er rike har det. Utledninger som kommer til Kina for å jobbe kommer ikke i nærheten av levestandarden til de virkelig rike. Dette er en helt annen verden enn Norge og Skandinavia hvor forskjellene mellom fattig og rik er liten. Men: De forskjellene som jeg ser i Kina er nok heller regelen rundt om i verden, Skandinavia er heldigvis skånet for slikt.

Kina har sine særegenheter, for eksempel så brukes 2,5% av BNP til brullup. Bryllup er en måte å vise hvor flott og rik man er. Mens jeg har bodd på hotellet her har jeg sett flere bryllup, hvilken ekstragavanse. Flott er det, penger skal brukes. Først da får men glede av dem. Nå er det også slik i Kina at det er brudgommens familie som skal betale for gildet. På grunn av dette så skifter kineserne nå preferansen for sitt barn fra gutt til jente. Ting er i stadig endring.

Himmelsprett i Kina

I går var jeg på fest og moro med nesten alle fra fabrikken. Det var en kombinert avskjedsfest for Robert og feiring av produksjonsrekord. De har aldri før produsert så mye på en måned. Nesten 200 mennesker klare til fest. Kinesisk mat på hjul i midten og tynt øl å drikke. (Som svensk mellanøl kanskje) Robert og jeg måtte opp på podiet å synge, det ble bare en liten norsk trudelutt. Kinesere elsker karaoke, jeg må bare stålsette meg for mitt opphold her. Egentlig er det ikke farlig, de fleste her har jo ikke sangstemme de heller. Det hele begynte rett etter arbeidstid, og vi var fedige etter ca 2 timer. Det var riktignok meget intenst men skikkelig mens det holdt på. Alle kom for å skåle med med Robert og meg. (Mest med Robert heldigvis) Til slutt sa Robert at nå vi måtte vi ta runden til alle bordene. En skål for hvert bord. Med det svake ølet var det ingen fare. Det viktigste for dem er selve skålen. Det går også greit med cola eller juice.

Jeg forstetter med en liten historie fra hverdagen her nede: En lastebilsjøfør, heldigvis ikke tilknyttet Jotun kjørte rundt uten tillatelse. Poltiet satte seg på hjul, sjåføfen fikk panikk og hev seg inn på Jotun sitt fabrikkområde i full fart. Da han sjønte at nå var det ingen vei ut så stoppet han heldigvis før han fikk forvoldt skade. Det hele var litt dramatisk, heldigvis så var jeg trygt innenfor og så deler av opptrinnet fra kontorvinduet. Ingen kom til skade heldigvis.

Til slutt, to bilder til fra Zhangjiagang, den eneste gågata og en kanal. Byen har endel kanaler, som alle er tilkyttet Yangtze elva. Noen av de som jobber her fnyser av byen og synes den er en liten filleby. Du burde ha prøvd et lenger opphold i Sandefjord for å kunne sette ting i perspektiv. Byen er jo større en Oslo. Byen er veldig ny, bygd opp de siste 10-15 årene. Det er mange grøntområder, små og større parker. Slett ikke ille, selv om noen kanskje vil si at byen mangler sjel. Jeg har vel heller ikke funnet byens sjel, men jeg har da heller ikke lett så nøye etter den.

Om noen skulle lure, i Kina feires ikke Kristi Himmelfartsdag.

Hjemme

Hjemme, er det ikke lekkert? I 2 måneder skal jeg bo her, ca 30 kvadratmeter å boltre seg på. Hotellet jeg bor på heter: Huafang Jinglin International Hotel og det ligger sentralt plasert i Zhangjiagang. Det er et femstjernes hotel, men stjernene trenger vedlikehold. Hotellet har en roterende bar på toppen, der har de ikke vasket vinduene siden hotellet ble bygget tror jeg. Utsikten er ikke like sjarmerende. Rommet er rent og pent, litt slitent kanskje men bra og brunt. Det var vel på moten en eller annen gang. Hverdagene går omtrent slik: Hjem fra jobb, spise middag, se på en epoisode av Star Trek DS9, tur på tredemøllen også tilbake på rommet. Resten av kvelden brukes til lesing, internett og dataspilling. Det er greit at livet er forutsigbart. Hotellet har en god service, hver dag får jeg frukt på rommet, to flasker med drikkevann og en bong på en 1/2L yellow beer, om de husker det. Foruten den roterende baren på 24. etasje har hotellet en buffet restaurant, en vestlig (dvs tyskinspirert), en japansk og en kinesisk restaurant. Den tyske restauranten har skikkelig øl, det er allikevel så billig. Bongene for heller være. Applesinene og den andre frukten jeg får her er skikkelig god. Litt nedtur i dag siden de hadde glemt frukt. Vannet er det dog viktigste at de husker på, flaskevann er en nødvendighet her.

I dag var været også veldig bra, jeg tok dette bildet av hotellet fra utsiden. Det har begynt å bli varmt her, 27 grader i dag.

Inntrykk fra jobben

Slik ser fabrikkens administrasjonsbygg ut fra hovedporten. Tre flagg vaier, det norske, det kinesiske og selfølgelig Jotun sitt flagg. I dag var det strålende solskinn og veldig klar himmel. Ikke noen antydninger til forurensing i lufta. Ifølge forståsegpåere (dvs de som har vært her en stund) så er slike forhold litt uvanlige. Vel vel, jeg er optimist og håper på at dette ikke er et unntak.

Jeg har nå begynt å lære meg navnene på de jeg skal jobbe med. I dag ble også alle tilganger til diverse nye datasystemer også ordnet ferdig. Jobb PC'en er klar til dyst, den er nå bare avhengig av at brukeren vet å utnytte alle dens muligheter. I alle fall klarte jeg å legge inn en reiseregning slik at jeg kan få tilbake mine personal expenses. Jeg har ennå hverken oppholds eller arbeidstillatelse, så dette blir utbetalt i kontanter.

Fra og med i morgen overtar jeg ansvaret formelt for hele altet. Robert (min forgjenger) skal bli her til og med fredag. Innenen den deg er forhånedtligvis alt praktisk ordnet, slik at jeg ikke får noen unødvendige hickups.

Mine medarbeidere har så langt gitt et meget godt inntrykk. I lunsjen i dag kom en mann, som jeg ikke husker navnet på (en av de nesten 300 i organisasjonen jeg har ansvaret for), han satte seg ned og begynte å prate med den lille engelsken han kunne. Vi fikk presentert oss for hverandre og han fikk sagt at hadde giftet seg for 2 uker siden og at kona var hjemme. Hjemme for ham var langt av gårde. Mange av arbeiderene bor egentlig langt av gårde. Kone og barn ser de sjelden, er de heldige en gang i måneden. De som rapporterer til meg samt de fleste andre mellomledere er brukbare i engelsk. Litt problem med uttalen her og der men det blir man vant til. I følge Robert må jeg passe meg slik at jeg ikke tar etter dem, The Norwegian Accent er tross alt bedre (for oss fra Norge ihvertfall).

Ut på tur

Selv om det regnet så gikk jeg en tur med Robert i dag, nitti minutter. For en som er ny i landet er mye å se på. Det som spesielt fasinerer er alle de små butikkene, virkelig små rundt 10 kvadratmeter. Der selger de alt mulig fra motordeler til sko. Innimellom finner du et og annet spisested hvor man kan spise seg mett for under 10 RMB. (1 RMB ~ 0,9 NOK) Tar man sjansen kan oppholdet i Kina bli virkelig rimelig. Når/hvis jeg lærer meg kinesisk så kanskje, da vil jeg i hvertfall vite hva jeg spiser.

Mat er billig, fredag kveld var vi på en italiensk restaurant, der får man pastaretter og pizza fra 40 - 60 RMB. Øl er noe dyrere på slike steder siden de stort sett har bare har utenlanske ølsorter, samme sted koster 2/3L Tiger øl 40 RMB.

Når jeg nå snakker om mat; vi gikk innom et kinesisk supermarked. I ferskvare disken var maten virkelig fersk. Jeg kunne velge mellom levende frosk, slanger, skilpadder, fisk, muslinger eller fisk. Blekkspruter og andre dyr jeg ikke vet navnet på var derimot slaktet. Utvalget av frukt og grønt var enormt. Ris kjøpte man i løsvekt fra en svær binge. Jeg kikket litt etter kaffe, veldig mange varianter av pulverkaffe. Jeg får satse på at IKEA i Shanghai har Løfbergs Lila og en presskanne. Jeg tok også et bilde av noe eksotisk jeg fant i senteret, en ryggsekk dekorert med et velkjent flagg. Sekken er av merked KAPPA.

Det jeg endte opp med av innkjøp var 4 boller med sjokoladebiter. De kommer jeg ikke til å kjøpe igjen.

Endelig pust i bakken

I kveld kan jeg endelig få litt ro. Uka har først og fremst dreid seg om å sette seg inn i arbeidsoppgavene i min nye jobb samt bli kjent med alle mine nye medarbeidere. Når man i tillegg kjører på med velkomsmiddager med skåling på Kinesisk vis så blir det lite tid til å slappe av. Under påvirking av jet-lag har hodet mitt blitt stappet med inntrykk. Uten ro til å fordøye alt dette så blir jeg rett og slett sliten.

Nå har jeg vært i Kina i 5 dager, for det meste her i Zhangjiagang men også på hovedkontoret i Shanghai. Kontoret til Jotun i Kina ligger på The Bund med flott utsikt over elva. Da jeg var der var det strålende vær, flott utsikt og usedvanlig klart. Jeg tror myndighetene må ha gjort noen tiltak i anledning EXPO 2010. Noe må jo ligge i slagordet Better City, Better Life.

Min første arbeidsdag i Kina skulle ha vært 1. mai. Denne dagen er offisiell fridag i Kina, som i Norge. Om 1. mai faller på en lørdag eller søndag så får man fri på førstkommende mandag, en sympatisk regel. Jeg ankom den 4. mai og første dag på jobb ble den 5. mai.