Forrige uke var vi på en liten ferietur til Singapore. Vi bodde på et ganske så fint hotell i sentrum. Vi spiste frokost sammen hver dag, en stor og deilig frokost buffét. En slik frokost tar vanligvis litt tid, og barna er ikke like tålmodige som de voksne. Aurora og Adrian fikk da kortet til rommet for å gå i forveien. Siste dagen var det Andreas som var ferdig først, etter litt mas fikk han kortet til rommet. Nøkkelkortet er blankt, rom nummer er ikke skrevet på. Vi ga ham kortet og trodde vel alle at han husket hvor rommet vårt var.
Vi gikk tilbake, banket på og ventet på at Andreas skulle åpne døra. Etter noen minutter ga vi opp. Vi trodde at han så på TV eller spilte på ipod'en med høy lyd. Vi fikk tak i et nytt kort i resepsjonen og låste opp. Rommet var tomt, ingen Andreas. Da ble vi engstelige og begynte å lete etter han rundt på hotellet. Først lette vi alene, deretter fikk vi hjelp. Heldigvis hadde de overvåkning, Andreas var filmet av et kamera mens han gikk uat av restauranten og inn i heisen. Vi fant til slutt på et annet rom sittende i en seng, mens han så på TV.
Andreas hadde ikke husket hvilket rom han bodde på. Han hadde gått til det rommet han trodde vi boode på og insistert til betjeningen at dette var hans rom. Nøkkel kortet virket ikke og de måtte slippe han inn. Andreas kan være ganske bestemt, så de hadde åpnet døra for ham.
Vi spurte ham om ikke syntes at rommet var anderledes, var det ikke rart at han ikke fant noen av tingene våre. Han hadde ikke fundert mye på det, bare satt seg ned på senga og skrudd på TV'en. Andreas hadde fått ekstra service. Det positive i det hele: eieren av rommet kom ikke tilbake mens Andreas var der.
Vi hadde det fint i Singapore, noen bilder.
Berg og dalbane i Universal Studios. Jeg orket kun tre turer. Barna minst ti ganger så mange.
Fra dyrehagen, Andreas får holde en slange.
Vi hadde tatt med oss en tom koffert. Da vi returnerte til Kina var den full. Singapore er shoppernes mekka, relativt billig og stort utvalg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar