Ferien er over

Denne sommeren måtte jeg dele opp ferien min i to, to uker i slutten av Juni og 2 uker midt i August. Dette bildet illustrerer denne sommeren godt. Den gode feriefølelsen kom aldri, dårlig vær og oppdelt ferie. Det går også med en del tid hver sommer til nødvendig vedlikehold og småreparasjoner, slik er det bare.

Forrige helg reiste jeg til Bergen, for å treffe gamle venner. Vi hadde det strålende gøy. Dette var et slags høydepunkt denne sommeren.

I dag skal vi reise tilbake til Kina. Alle er klar for det, etter to år er dette blitt en slags rutine. Siste gang ble vi oppgradert til business class, vi går rundt med et ørlite håp om at det skal skje igjen. Men, vi har stålsatt oss og er klar for 12 timer på cattle class. Barne vil ha 4 dager å justere jet-lag til skolen begynner, dette er vanskeligst for Andreas.

Sunday Brunch

Pen i tøyet, stilig antrukket for åpening av ny fabrikk. Etter dette har vi to produksjons enheter på området vårt i Zhangjiagang. Min viktigste oppgave den dagen var snorklipping og påfølgende omvisning av gjestene. Taler og underholding var det andre som stod for.

I dag gikk jeg ut for lunch sammen med noen Tsekkia. Vi hadde indisk mat, arrangementet var: spis og drikk hva man vil for 95 kroner. Dette er Sunday Brunch i Kina. På de litt finere stedene, er også champagne inkludert men da er også prisen høyere. Det er uansett skikkelig billig etter norsk målestokk. Namaste het restauranten, meget god indisk mat, anbefalles på det sterkeste.

Varmen har kommet for fullt, temperaturen nærmer seg 40 grader. Strålende sol, relativ tørr luft og klar blå himmel. Disse dagene er det veldig lite forurensing i lufta. Luftkvaliteten i Suzhou er mye bedre enn mange andre byer i Kina.

Jeg syklet både i går og i dag men bare en kort tur på 25 km. I varmen og med trafikk tar det omtrent en time.

Noen flere bilder fra åpeningen

Vi lagde en ustilling for å promotere våre produkter. En lager hall tjener er bygd om til utstillingshall.

Barn fra en skole i nærheten hadde tradisjonell løve og drage dans

Tilbake på nett

I dag har sommeren kommet  til Suzhou, strålende sol, blå himmel og temperaturen nesten 40 grader. Jeg syklet 28 km på min nye sykkel, tenkte at i varmen var det lurt å ikke legge ut på langtur. Forrige helg syklet jeg sammen min nabo, Tom, en tur på 72 km. Så langt hadde jeg ikke syklet før, jeg var helt utslitt etter den turen. Sykling er en fin form for trim. Jeg kommer meg rundt, mye rart å se, samtidig som jeg får brukt kroppen.

Jeg har gått til innkjøp av en landeveis sykkel sykkel, Merida R 906. Nå er det virkelig morsomt å sykle, sykkelen er utrolig lett. Den er laget av kompositt materialer og aluminium. Det er ikke utstyret det skal skorte på, men sykkelen er utrolig fin, lett å sykle, presise gir, og i tillegg har den et stilig utseende. Sykkelcomputer har jeg også kjøpt, all informasjon om turen er tilgjengelig.

Mai og juni var en utrolig hektisk periode på jobben på grunn av åpningen av ny fabrikk. Etter en kort tur til Norge er jeg nå tilbake i Kina som gressenkemann. Jeg har fått hodet over vannet igjen.

Gutt forsvunnet

Forrige uke var vi på en liten ferietur til Singapore. Vi bodde på et ganske så fint hotell i sentrum. Vi spiste frokost sammen hver dag, en stor og deilig frokost buffét. En slik frokost tar vanligvis litt tid, og barna er ikke like tålmodige som de voksne. Aurora og Adrian fikk da kortet til rommet for å gå i forveien. Siste dagen var det Andreas som var ferdig først, etter litt mas fikk han kortet til rommet. Nøkkelkortet er blankt, rom nummer er ikke skrevet på. Vi ga ham kortet og trodde vel alle at han husket hvor rommet vårt var.

Vi gikk tilbake, banket på og ventet på at Andreas skulle åpne døra. Etter noen minutter ga vi opp. Vi trodde at han så på TV eller spilte på ipod'en med høy lyd. Vi fikk tak i et nytt kort i resepsjonen og låste opp. Rommet var tomt, ingen Andreas. Da ble vi engstelige og begynte å lete etter han rundt på hotellet. Først lette vi alene, deretter fikk vi hjelp. Heldigvis hadde de overvåkning, Andreas var filmet av et kamera mens han gikk uat av restauranten og inn i heisen. Vi fant til slutt på et annet rom sittende i en seng, mens han så på TV.

Andreas hadde ikke husket hvilket rom han bodde på. Han hadde gått til det rommet han trodde vi boode på og insistert til betjeningen at dette var hans rom. Nøkkel kortet virket ikke og de måtte slippe han inn. Andreas kan være ganske bestemt, så de hadde åpnet døra for ham.

Vi spurte ham om ikke syntes at rommet var anderledes, var det ikke rart at han ikke fant noen av tingene våre. Han hadde ikke fundert mye på det, bare satt seg ned på senga og skrudd på TV'en. Andreas hadde fått ekstra service. Det positive i det hele: eieren av rommet kom ikke tilbake mens Andreas var der.

Vi hadde det fint i Singapore, noen bilder.
Berg og dalbane i Universal Studios. Jeg orket kun tre turer. Barna minst ti ganger så mange.

Fra dyrehagen, Andreas får holde en slange.

Vi hadde tatt med oss en tom koffert. Da vi returnerte til Kina var den full. Singapore er shoppernes mekka, relativt billig og stort utvalg.

Lang helg i Guilin

Guilin ligger sør-vest i Kina, et stykke inn i landet. Området er mest kjent for sine spesielle karst formasjoner. Vi fløy dit en lørdag morgen, med hjemreise på tirsdag. Reising med fly i Kina er en prøvelse, forsinkelser er vanlig og informasjon er fraværende. Vi var ganske heldige denne gangen, kun en time forsinkelse hver vei.

Andreas gjør ablegøyer foran sol og måne pagodaene i Guilin. Bildet er så bra jeg kan få det til etter at det har blitt mørkt. Solpagodaen er verdens høyeste bygning laget av kobber og bronse, 41m høy. Etter en natt i Gulin tok vi elve cruise til Yangshou. Her var Hilde turist for ca 23 år siden. Den gangen var alle turister vestlige ryggsekkturister. I de siste årene har området blitt oppdaget av kinesere. Myndighetene har klassifisert dette til et klasse 5A turistmål. Elvecruiset var bra, en rolig stille tur gjennom et fantastisk landskap. Barna var ikke begeistret. De satt med sine elektroniske dippedutter under dekk deler av turen. I Yangshou leide vi sykkel. En tur på flåte fikk vi også tid til.

Klær skaper mannen

Forrige uke var vi hos skredderen: Hilde, Andreas og jeg fikk sydd oss tilskudd til garderoben. Andreas var egentlig ikke spesielt interessert i å få nye klær, men dette kan han ikke bestemme selv. Klær må han ha. Denne gangen så ville Hilde og jeg ha klær med mer lokalt utseende. Her er et bilde med av meg med min nye silkeskjorte og Hilde's kåpe. Skjorta er veldig fin, silke er veldig behagelig å ha på seg. Skredder er bra, der får vi alltid klær som passer. I dag brukte jeg lang tid i et forgjeves forsøk på å finne nye joggesko. Største størrelse jeg fant var 43.

Forrige uke fikk vi dykker sertifikatene våre, PADI open water diver. Selv men et slikt kurs så føler jeg meg ikke utlært. Kurset omfattet først en halv dag i basenget og så seks dykk i havet. Vi fikk også det klare råd om å ta mer kurs før vi kan dykke uten instruktør eller guide.

Byfornyelse

Byene i Kina vokser raskt, og Suzhou er en av de byene i dette landet som vokser raskest. Suzhou er en rik by i kinesisk målestokk. De bruker mye resurser på byfornyelse. I nærheten, omtrent 2 km unna huset vårt er det et slum område. Der kan man se det fattige Kina, i hvert fall i noen måneder til. Dette nabolaget skal rives og bli erstattet med høye bygninger og brede avenyer.

Dette bildet over skal vise et lite drama. De tidligere beboerne her har ikke lyst til å flytte, huset har blitt revet i etapper. Det hele har pågått i mange måneder. Først stoppet veien opp foran huset, men så gadd de ikke å vente lenger. Veien er blitt lagt rundt og ruinen har blitt en trafikkøy.

Litt lenger bort i gata er det mange flere hus som venter på sin skjebne.

Det har faktisk vært en del skrivereier i avisene om prosessen rundt byfornyelsen i Suzhou, den har ikke vært smertefri. Vise borgermesteren i Suzhou en sprøyte på grunn av korrupsjon og makt-misbruk. Det er mye penger i omløp når byen skal fornyes.

Jeg synes faktisk det blir ganske fint. De gamle dårlige husene fra 60 og 70 tallet er ikke spesielt vakre. Bydelene er slitne, falleferdige og kan vel egentlig defineres som en slum. De som får husene sine revet blir kompensert med en leilighet et eller annet sted i nærheten. Bygningene er høye med store grønt områder rundt. De nye gatene er brede med gode sykkelveier på sidene. Det pyntes mye med trær og blomster. I Suzhou har de også funnet ut at de trenger T-bane. Den første linja åpner til sommeren. Det er ikke lett å bygge i den leirgrunnen som er her. Her før jul fikk vi merke dette, rystelsene sprer seg lett. Den neste linja blir bygget delvis under oss.

Til slutt et bilde av sykkel reparatøren på hjørnet.