I dag spilte Adrian og jeg bowling sammen med noen amerikanere som har flyttet inn her i Portland Street. Far og sønn (Steve og Nick) er nyinflyttet og vi spilte rollen som erfarne expats. Nick er like gammel som Adrian og går på samme trinn. Adrian og Nick var de to som gjorde det best på Cooper testen.
Bowling er et artig spill. På nabobanen vår var det en kineser, en liten kjukkas som virkelig skulle vise seg frem. Han stilte med topp proff utstyr alt dette for å imponere kjereste og svigerfar eller far. Komisk, vi måtte studere ham litt, han kastet ballen i renna mange ganger. Han har langt igjen, vi var alle bedre enn ham. Mens vi tittet litt på ham så var det noen andre som tittet på oss. Et kinesisk par stod lenge og så på våre prestasjoner. Da det gikk opp for dem at vi hadde lagt merke til deres nysgjerrighet så gikk de.
Adrian gjør global skolen, det er hans store favoritt (NOT) Våre kjære små må følge norsk pensum i helgene, norsk og samfunnsfag. Dette er ikke favoritten, men det må gjøres. Det norske språk må holdes vedlike. I år går det kanskje litt lettere, Adrian og Aurora har brukt sparepengene på å kjøpe seg MacBook Pro.
Den røde posen jeg satte foran ham skal tjene som en liten illustrasjon for en kinesisk tradisjon. En medarbeider på jobben fødte en gutt. For å feire dette så ga hun en slik liten pose til alle funskjonerærene på fabrikken, over hundre poser med sjokolade.
