Vi er så heldige å ha egen sjåfør her i Kina. Han har jobbet for oss siden juli. Han jobber mye. Han blir brukt minimum 6 dager i uka, og noen ganger trenger vi ham på søndag også. Til gjengjeld har han også mye fri innimellom. Totalt sett jobber han mindre enn de fleste, men arbeidstiden hans er uforutsigbar. Jeg spurte personalavdelingen om arbeidstiden hans, jeg fikk til svar: Flexible hours. For to uker siden fikk jeg beskjed fra personal, han hadde sagt opp og vi måtte finne en ny. Så langt har jeg intervjuet 11 kandidater, kun 3 var akseptable. Ingen av dem takket ja til tilbudet de fikk, de ble alle tilbudt noe bedre et annet sted. I dag fikk jeg heldigvis beskjeden, vår sjåfør fortsetter. Riktignok med en esktraordinært lønnsøkning.
Vi får ikke lov av Jotun å kjøre selv i Kina. Nå har trafikken vistnok blitt bedre de siste årene men det er fremdeles mye skrekkelig oppførsel å se på gater og veier. Sitte på med en drosje er også en risikosport. En av kandidatene kjørte nå drosje. Han ønsket seg en jobb med mindre jobbing, nå hadde han 17 timers arbeids dag. Heldigvis så jobber de ikke hver dag. Er du heldig var gårsdagen en fridag og vakta hans har akkurat begynt. Ingen av disse menneskene inkludert vår nåværende sjåfør kan noe særlig Engelsk. Det er da bra at kinesisken til Hilde og meg har kommet på et nivå hvor vi kan si rett frem, høyre og venstre. Vi er veldig fornøyd med han sjåføren vi har. Han kjører pent og han er godt kjent.
I morgen skal jeg levere inn passene våre. Det har snart gått ett et år og oppholdstillatelsen skal fornyes.
Her to bilder fra forrige helg. Aurora er sammen med en hun har blitt kjent med på skolen her.
Vi får ikke lov av Jotun å kjøre selv i Kina. Nå har trafikken vistnok blitt bedre de siste årene men det er fremdeles mye skrekkelig oppførsel å se på gater og veier. Sitte på med en drosje er også en risikosport. En av kandidatene kjørte nå drosje. Han ønsket seg en jobb med mindre jobbing, nå hadde han 17 timers arbeids dag. Heldigvis så jobber de ikke hver dag. Er du heldig var gårsdagen en fridag og vakta hans har akkurat begynt. Ingen av disse menneskene inkludert vår nåværende sjåfør kan noe særlig Engelsk. Det er da bra at kinesisken til Hilde og meg har kommet på et nivå hvor vi kan si rett frem, høyre og venstre. Vi er veldig fornøyd med han sjåføren vi har. Han kjører pent og han er godt kjent.
I morgen skal jeg levere inn passene våre. Det har snart gått ett et år og oppholdstillatelsen skal fornyes.
Her to bilder fra forrige helg. Aurora er sammen med en hun har blitt kjent med på skolen her.
Andreas har fått seg en sint fugl.
