Solskinn

I dag kom sola og med den varmen tilbake. Vi tok med oss yngste mann med på sykkeltur for første gang utenfor de trygge murene rundt boligområdet vårt. Han var faktisk litt engstelig, det har vært mye snakk om hvor farlig trafikken er her. Det gikk bra. Vi kom tilbake hele til tross for utfordringene, grønn mann i kun 8 sekunder og mopedister som kun tenker på å komme seg raskest mulig fra A til B. Noen ganger har de til og med hele familen med på tur. Da er det bra de fleste kun har et barn.

Det var ikke mange på lekeplassen vi besøkte. Litt rart, på en så fin dag. Lekeplassen lå fint til, et meget stille strøk ved JinJin Lake. Andreas syntes det var fint der helt til de lokale ble nærgående. Mødre med to åringer på armen kom fram til han pekte og lo mens de snakket til sin håpefulle. En blond og blåøyed åtteåring er nok ganske eksotisk.

En slik dag hjelper på humøret. Himmelen er blåg sola skinner, store framskritt har skjedd i området her for å redusere luftforurensingen. IKEA møblet ble skrudd opp uten problem. I går og i forigårs hadde jeg en vellykket workshop med mine medarbiedere. Og nå skal jeg lage meg en kopp kaffe.

Jobb

Vekkerklokka er stilt inn på 0613. Etter morgenritualet går jeg bort til frokostsalen. Frokost er inkludert i husleia. Jeg har blitt vant med den nå, som forventet ikke store variasjonene. Hjemme i Norge var det heller ikke store variasjoner til frokost til hverdagen. Et viktig men kjedelig måltid. Riktignok, når man har god tid om morgenen, som i helgen er det ålreit med en bra og skikkelig frokost. I hverdagen bærer den preg av å trykke inn mat før jeg går videre til neste etappe. 0700 sitter jeg i bilen på vei til fabrikken. På vei opp skrur jeg på datamaskinen, kobler meg på nettet og kommer ajour med e-post. Jeg planlegger dagen. Blir det tid til overs så jobber jeg med min kinesisk. Jeg har en sjåfør som kjører meg, jeg hadde ikke klart å pendle slik om jeg hadde måtte kjøre selv. Arbeidsoppgavene mine på fabrikken er varierte, men de fleste har en felles nevner. Den er relatert til kultur, Jotun er et norsk firma. Vi jobber på en helt annen måte en de kinesiske. Det forventes av meg at jeg tar mange beslutninger, som om parkeringsplassene skal være 240, 250 eller 260 brede. Spøk tilside, det er mye å ta fatt i her. Jeg må ha en mening om alt fra vaskerutiner til bygging av ny fabrikk. I alle problemstillinger er det menneskelige elementet en viktig del. Dette er spennende, lærerikt og utfordrende. Jeg må mobilisere en stor, en meget stor porsjon med tolmodighet når jeg må forklare dem atter en gang hvorfor man ta seg tid til å gjøre jobben grundig og skikkelig første gang.

Vanligvis så drar jeg fra fabrikken kl 5. På hjemreisen så slapper jeg av med DVD'er (DS9) eller en bok.

Flyttelass

På torsdag kom endelig lasset vi hadde sendt fra Norge. Tollerne hadde tydeligvis inspisert alt ganske grundig. De konfiskerte bare en gjenstand, et verdenskart til å henge opp på veggen.  

Vi fikk heldigvis all maten vi hadde sendt, mel, hermetikk og posesupper. Kun en boks med makrell i tomat klarte seg ikke på reisen. Vi har vært veldig mye på restaurant mens vi har vært her. Nå begynner vi å bli lei av det også. Det er deilig, avslappende og mer fredlig med et hjemme måltid. Matlaging en søndags ettermiddag oppleveles som en behaglig adspedelse. Søndag hadde vi kyllingfillet og fløtegratinerte poteter.
I helgen hadde vi besøk fra Zhangjigang, en kollega og hans kone. Til vanlig bor han på Huafang, mens jeg bodde der var vi ofte på søndagstur og restaurant besøk sammen. I juli lot jeg ham i stikken og dro til Suzhou. Han har overlevd tilværelsen på hotel. De siste ukene har kona vært på besøk, og nå i helgen kom de til Suzhou for å besøke oss. Vi tittet litt på noen av byens severdigheter, silkemuseum og den beskjedne administrators hage. Området her har stor produksjon av ferskvannsperler. Det er også noe vi har fått studere i mer detalj.

Vi kjøpte to forundrings muslinger. Mange perler der.

Silkeormer som koser meg med grøntfor. De skal være ganske kresne. De spiser ikke hva som helst, kun blader fra et bestemt type tre.

Bilde fra hagen. Vi var langt fra alene. Denne hagen er en av Kinas viktigste turist attraksjoner.

Tilbake i Suzhou

Dette er første gang vi har blitt utsatt for et så dårlig vær på ferie. Vi valgte å reise tilbake fra Hainan to dager før tiden. Tropisk regn er ganske intenst. Totalt sett kan man si at ferien vår ikke var helt vellykket. På en tropeøy kan man tåle litt regn, men vi hadde 4 dager kontinuerlig regn og værmelding lovte kun en liten forbedring. Vi fikk kun en dag med sol, 4 dager med regn og resten av tiden var overskyet med fare for regn. Ferien ble i hverfall gjennomført. Vi fikk oppleve en hel del: tropisk skog, struts, kokosnøtter og store bølger. Noen har sagt: det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær. La disse menneskene gå på stranda i øsende regn, T=26 grader C og kuling. Det er morsomt en liten stund, så er man lei. Vel, vel da har vi opplevd dette også, alt var ikke bare trist. Noen gode minner ble det, jeg legger ved noen bilder fra ferien.

Struts føler seg like vel i kinesisk jungel som trønderske fjøs. Noen har vel bare fått en foretningside.

Kokos var heller ikke innertier, snarerer skivebom. Dette er kun til glede for fotografen.

Luksus i tropene

Første døgn på hotellet i Hainan er passert. I dag har noen av oss selfølgelig klart å bli solbrente. I hele dag har det vært overskyet, men tydeligvis ikke overskyet nok. Andreas har fått en fin rødfarge og mine skuldre plages av en kjent svie. Solen på disse breddegrader skal ikke undervurderes, tropesolen er sterk. Det er i og for seg regnet også. Det skyet til utover kvelden og nå har vi tropisk regnvær. I dag har vi alle badet en hel del. Mest i havet, hvor vi har lekt oss i bølgene. Barna fant en vannsklie i bassenget og den var også gøy en periode. Hotellet her har en høy standard, egen strand og to svømmebassenger. Et stort familiebasseng med sklie og et eget basseng for de som liker å bruke svømming som mosjon. I dag var det så fint å bade i sjøen så vi var mest der, rent og klart vann og en flott strand. Vi skulle ha trodd at hotellet var fullere av folk. Det er tross alt kinesisk høstferie (en uke, national holiday). Vi klager ikke på det.

De to største hadde en krangel i dag. Andreas skulle trå til som megler og han lovet dem en sjokoladerute hver om de kunne være venner. Det hjalp ikke stort. En slik ferie kan bli intens. De er ikke vant til å leve så tett på hverandre.

Også meg.