søndag 26. september 2010

Jotun EXPO event

Denne helgen var jeg på Jotun EXPO event, coloured by culture. En markering av vår suksess i Kina samt mulighet for å pleie våre foretningforbindelser. Hele konsernledelsen og styret var tilstede. Vi hadde middag på fredag, et seminar på lørdag og festkonsert på lørdag. Festkonserten ble arrangert i samarbeid med Den Norske Paviljongen. Arrangementet har allerede rukket å bli omtalt av norske media. Det eneste som er korrekt i denne artikkelen var at det var for spesielt inviterte og at Secret Garden var spilte. Den største gruppen av de inviterte var Jotun sine medarbeidere i Kina. Jeg vil vel ikke akkurat bruke ordet fiff som beskrivelse for kinesiske fabrikkarbeidere. Den norske utenrikskommiteen som var på besøk i Kina kommer kansje i denne kategorien, men de var i klart mindretall. Journalisten har vel sittet hjemme eller på hotellrommet sitt og skrevet dette. Han kan i hvertfall ikke ha vært tilstede på konserten.
Hele arrangementet var meget vellykket, og det var også hyggelig å treffe igjen gamle kollegaer fra Norge. I det hele en minnerik helg også siden jeg slet meg igjennom den med et maveonde. Det ble tidlige kvelder og lite søvn.

søndag 19. september 2010

Flere i familien blogger

Min datter Aurora har også en blogg. Hun har skrevet på den siden mars i år. Hilde har også laget en blogg.
Barna har gått på skolen i 4 uker nå. Det har ikke vært smertefritt, men det har heller ikke vært en total katastrofe. Gi dem litt mer tid så kommer dette til å ordne seg. Om 2 uker er vi på Hainan, Yalong Beach. En uke sydenferie, meget velfortjent, venter oss. Vi skal kose oss der mens kineserne feirer sin National Holiday. Den 1. oktober 1949 proklamerte Mao nye Kina, derfor har alle kinesere en uke fri.

fredag 17. september 2010

Gulrot


Dette er en gulrot. Jeg måtte bare ta bilde av den. På restauranten i går var pynten mer viktig enn maten. Dagen i går ble tilbrakt for det meste i bil, 6 timer på veien i sneglefart. Trafikken dreper selv om den står stille, kanskje spesielt da. Vietnam er et fattig land, det fattigste jeg har besøkt. Jeg fikk god tid til å observere fra bilvinduet, fasinerende land. Alt er så anderledes og det satt jeg og så på i timesvis. Det var det eneste jeg rakk som turist, observere fra bilen og spise lokal mat. Det jeg setter mest pris på her er frukten, den er høstet moden og smaker skikkelig godt. Diverse citrusfrukter, mango og forskjellige typer meloner.

onsdag 15. september 2010

Grapefruit

I dag fikk jeg grapefruit for andre gang. Da snakker jeg om frukt som er høstet når den er moden. Forrige gang var i Arizona. Denne gangen er jeg i Vietnam. I Norge er det vi får umoden frukt. Det er ikke godt. Her var den søt og god. Bitterheten er mye mindre fremtredende, det er bare et lite hint igjen. Noe som bare pirrer smaksløkene.
Vietnam er et fattig land. Det fattigste jeg har besøkt. Hotellet her er det første jeg har vært på med oppvarmet dosete. Verden er full av kontraster. Jeg fikk i dag en engelskspråkelig Vietnamesisk avis. En av hovedsakene var besøket av Egon Krenz. Han ble høytidelig mottatt av Vietanams president. Forstå det den som kan. Livet som diktator er kanskje ganske greit... om man overlever.
Nu vel, dette er min første reise fra familien mens de er hjemme i Suzhou. Dette er også en liten begivenhet. Så langt har også det gått bra. Jeg må innrømme at jeg er ganske spent. Det skal bli deilig å komme hjem til Kina.
Vi var på sjømat restaurant i dag. Alle koste seg med mulsinger og skalldyr, mens jeg fikk min egen grillete fisk. Jeg kom bedre ut av det enn vår Indiske venn. Det ble ikke mye mat på ham.

lørdag 4. september 2010

Tøffe tak

Nå har barna vært to uker på engelsk skole. Det har vært tøft for dem. Nå har de kommet over det første sjokket. De trenger ikke lenger mammaen sin på skolen. Skolebussen henter dem om morgenen og bringer dem tilbake på ettermiddagen. Da kan det normale livet starte. Vi har funnet butikker som selger OK mat, vi har oversikt over restauranter og vi har til og skaffet oss kinesiske mobiltelefoner. Som ventet var det tøffest for minstemann, Andreas. Han kunne omtrent ikke snakke noe engelsk. Aurora på 13 kunne egentlig en del engelsk. Hun har hatt det enklest og har allerede funnet venniner som hun kan gå på shopping med. Det er mye lekser, spesielt for de store. Nå i starten er det i tillegg dobbelt opp for dem, de får full dose ny engelsk i alle andre fag også. Historien blir fortalt på engelsk. Da er det godt at mamma og pappa er der for å hjelpe dem.

Forrige helg var jeg en tur på fabrikken i Zhangjiagang, for å ta i mot en kollega fra Jotun India. Zhangjiagang har ikke mange mange restauranter som passer en vegetarisk gane fra Pune. Vi oppdaget til min forskrekkelse at lunsj buffeten på Huafang var stengt og den italienske restauranten var stengt for oppussing. Han var ikke interessert i kinesik mat, jeg regnet heller ikke med at tyske pølser falt i smak så vi endte på KFC. Han koste seg med pommes frittes mens jeg tok meny nr. 1.

Det er mange typer utmerkelser man kan få på skolen her. Her gjelder ikke janteloven. Alle som får til et eller annet får en eller annen utmerkelse. I går kveld arrangerte skolen coctail party med servering av vin, øl og coctails. Vi er definitivt ikke i Norge

Til slutt et bilde av en fornøyd gutt på sparkesykkel. Her kan barna trygt leke i gata.