Betrakninger fra flyplassen

Nå er jeg på vei hjem til familien og sommerferie, endelig. Tiden siden 3. mai har gått unna i en fei, som forventet kanskje. Jeg har opplevd og lært veldig mye nytt.
Området rundt Yangtze deltaet er et av Kinas rikeste. Her har jeg sett veldig mye velstand og veldig lite fattigdom. Det tydeligste tegnet på forskjellene er brakkebyene for innflyttere fra landsbygda. Det er virkelig stusselige. Disse menneskene har flyttet hit for å søke lykken. De har de dårligst betalte jobbene, lønnsforskjellene mellom gulv og topp er stor i dette landet. Vi snakker mer enn tjuegangen i forskjell. De jobber mye og har lite fritid. Alt ekstra de tjener sender de hjem til kone og barn som de ser kun et par-tre ganger i året.
Kinas økonomiske vekst er stor, så stor at landet som helhet ikke klarer å følge med. Forurensing, inflasjon og sosiale problemer er noen stikkord. Selv om lønnsnivået er lavt i Kina har det blitt for høyt for noen typer industri. De flytter produksjonen sin til Vietnam og andre fattige land i regionen. Hvor skal de ende? Jeg husker fra min ungdom, da var det Taiwan og Korea som produserte til lav kost.

Endelig hjemme, men uten bagasje og med en forsinkelse på 22 timer. Ja, ja de gjør vel så godt de kan. Dette er andre gangen jeg har blitt ustatt for en slik forsinkelse, forrige gangen var da jeg ble askefast. Første gang bagasjen min ikke kom fram. Selv om jeg var irritert i går så har jeg kanskje vært heldig allikevel

Den 10. August drar vi ned hele familien. Det blir en annen historie.

Nam Nam

I dag syklet jeg til et nytt og spennende sted for å spise middag. Burger King er sentralt plassert på Times Square i Suzhou, 10 minutter med sykkel fra Portland Street. Kall meg gjerne enkel, men det var deilig å sette tennene i en double spicy whopper. Hamburgeren var god, jeg hadde savnet denne smaken. Smaken av KFC har jeg fått et stykke opp i halsen, litt vel ofte besøkt mens jeg var i Zhangjiagang.
På lørdag kjøpte jeg meg sykkel på Decathlon Flott sykkel i aluminium for bybruk. Det er ikke noe problem å komme opp i hastigheter høyere enn det de elektriske mopedene klarer, og da føles det litt tryggere å sykle rundt. Byen er godt utstyrt med sykkelveier. Den er flat. Man kommer seg lett rundt på denne måten, men jeg får ikke med meg de Stressless stolene fra Ekornes jeg så til salgs her.

Suzhou

Fire dager har gått siden jeg flyttet inn i huset vårt i Suzhou, Portland Street 209. Jeg har fått laget meg min egen mat. Det er et eller annet spesielt med det. Jeg blir lei av restauranter. Min egen mat er akkurat som jeg vil ha den, ostesmørbrød og biff. Jeg fikk til og med kjøpt meg grovt brød med masse frø, hvilken lykke. Til og med klesvasken ble en positiv adspredelse.

I går var jeg ute en tur sammen med en norsk expat kollega. Til slutt så endte vi opp på en pub som viste kvartfinalen mellom Tyskland og Argentina. Det er mange tyskere her, de var ikke akkurat stille i går kveld. Suzhou er en stor by med mange flere tilbud for expats enn det Zhangjiagang har. I går så kunne jeg like godt ha vært hvor som helst i Europa, veldig tilpasset alle utlendingene som bor her. Det skjønner jeg godt. Ny kultur er spennende, men ikke hver dag. I går kveld ble jeg faktisk utsatt for en ny kulturell opplevelse. Jeg har aldri vært på fotballpub før for å se en hel fotballkamp. Kampen var bra den, god underholding. I tillegg til en haug med tyskere i godt humør.

Rett utenfor Portland Streen står denne statuen og pryder omgivelsene, vakker? Egentlig er dette en positiv ting. De gjør endel for å forkjønne omgivelsene når de bygger ut de nye byene. Jeg observerte akkurat det samme i Zhanggjiagang.

Drikkevannet i huset skulle være godt sikret med dette renseanlegget, sikkelig overkill spør du meg. Vannet er da også helt uten smak.